Helle Helle er en dansk forfatter som har gitt ut romaner, noveller og barnebøker. Hun kom i år med romanen Hvis du vil, den eneste boken jeg har lest av henne. Hun er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2015.
Trude Marstein er en norsk forfatter, med både romaner, barnebøker og essaysamlinger på samvittigheten. Marstein er også den som har oversatt Helle sine bøker fra dansk til norsk, så disse to kjenner hverandres forfatterskap rimelig godt, noe samtalen i kveld bar preg av.
Sandra Lillebø startet samtalen med å sammenligne bøkene og karakterene til disse to forfatterne. På denne måten ble vi som ikke kjenner dem så godt, også kjent med stilen og skrivemåten.
Helle Helles skrivestil er at hun går rett på, og forholder seg til her og nå. Romanene hennes innehar ikke lange innledninger med bakgrunnshistorier og flere tidsperspektiv. Her er ingen metaforer eller symboler, men handlingen blir lagt frem ganske så konkret. Bøkene til Helle handler mye om forskjellige måter å være i verden på og om å være alene, eller ikke være alene.
Det er Roar som er fortelleren i Hvis du vil. Han er nesten skrevet ut av historien, for han forteller hennes historie, og i samtalen i dag fikk vi vite litt om hvorfor forfatteren har bygget romanen opp på denne måten.
Trude Marstein fortalte at hun skriver den første delen av bøkene sine til sist, og at hun skriver mye på tomgang før det løsner, og da går det mer eller mindre av seg selv. Det er ikke mye tilfeldig over valgene hun tar når det gjelder detaljer i romanene, og hvis hovedpersonen er en kvinne, holder hun distanse til henne for å være sikker på at leseren ikke tror hun skriver om seg selv.
Helle Helle legger også mye ned i utarbeidelsen av karakterer og detaljer i handlingen. I kveld fikk vi vite litt om pannebåndet og joggeskoene som er en av hver farge. Hun kommer ikke fra en akademikerfamilie selv, og lar aldri karakterene sine være akademikere, fordi hun har en tanke om å gi "vanlige mennesker" en stemme. Når hun begynner på en ny roman har hun ofte den første og den siste setningen klar, for så å jobbe mye med de 20 første sidene. Det er ikke tilfeldig om teksten blir skrevet i 1. person eller 3. person, om det fortelles i nåtid eller fortid eller hvilke kjønn karakterene skal ha.
Det var veldig lærerikt å høre på disse to forfatterne snakke om tilblivelsen av bøkene sine. Jeg fant ikke helt tonen med Hvis du vil da jeg leste den, men nå skal jeg sannelig lese den en gang til. Heldige meg var på dette boktreffet sammen med Beathe, som i høst har lest alle bøkene til Helle Helle. Kan vi kalle henne en blodfan? Hun anbefalte meg et par titler, som jeg skal låne av henne ved neste korsvei, så ingen kan nekte for at jeg ble inspirert av kvelden på biblioteket.
Trude Marstein er en norsk forfatter, med både romaner, barnebøker og essaysamlinger på samvittigheten. Marstein er også den som har oversatt Helle sine bøker fra dansk til norsk, så disse to kjenner hverandres forfatterskap rimelig godt, noe samtalen i kveld bar preg av.
 |
| Sandra Lillebø, Helle Helle og Trude Marstein i samtale på BOF |
Helle Helles skrivestil er at hun går rett på, og forholder seg til her og nå. Romanene hennes innehar ikke lange innledninger med bakgrunnshistorier og flere tidsperspektiv. Her er ingen metaforer eller symboler, men handlingen blir lagt frem ganske så konkret. Bøkene til Helle handler mye om forskjellige måter å være i verden på og om å være alene, eller ikke være alene.
Det er Roar som er fortelleren i Hvis du vil. Han er nesten skrevet ut av historien, for han forteller hennes historie, og i samtalen i dag fikk vi vite litt om hvorfor forfatteren har bygget romanen opp på denne måten.
- Det å tale om andre er også en måte å snakke om seg selv på.
Trude Marstein fortalte at hun skriver den første delen av bøkene sine til sist, og at hun skriver mye på tomgang før det løsner, og da går det mer eller mindre av seg selv. Det er ikke mye tilfeldig over valgene hun tar når det gjelder detaljer i romanene, og hvis hovedpersonen er en kvinne, holder hun distanse til henne for å være sikker på at leseren ikke tror hun skriver om seg selv.
- Hendene er klokere enn hodet.
Helle Helle legger også mye ned i utarbeidelsen av karakterer og detaljer i handlingen. I kveld fikk vi vite litt om pannebåndet og joggeskoene som er en av hver farge. Hun kommer ikke fra en akademikerfamilie selv, og lar aldri karakterene sine være akademikere, fordi hun har en tanke om å gi "vanlige mennesker" en stemme. Når hun begynner på en ny roman har hun ofte den første og den siste setningen klar, for så å jobbe mye med de 20 første sidene. Det er ikke tilfeldig om teksten blir skrevet i 1. person eller 3. person, om det fortelles i nåtid eller fortid eller hvilke kjønn karakterene skal ha.
Det var veldig lærerikt å høre på disse to forfatterne snakke om tilblivelsen av bøkene sine. Jeg fant ikke helt tonen med Hvis du vil da jeg leste den, men nå skal jeg sannelig lese den en gang til. Heldige meg var på dette boktreffet sammen med Beathe, som i høst har lest alle bøkene til Helle Helle. Kan vi kalle henne en blodfan? Hun anbefalte meg et par titler, som jeg skal låne av henne ved neste korsvei, så ingen kan nekte for at jeg ble inspirert av kvelden på biblioteket.
 |
| Helle Helle og Trude Marstein i lystig samtale |