Panserhjerte syntes jeg ble litt for makaber, mens den forrige boken Gjenferd ble litt for personlig. I Politi skikker Harry Hole seg bra, han har kontroll på drikkingen sin, og oppfører seg noenlunde forståelig. Handlingen i Politi foregår utelukkende i Oslo, men de får besøk av Katrine Bratt fra bergenspolitiet.
En liten smakebit fra når hun oppsøker Hole:
Du så meg komme?
Jeg kjente deg komme. Han så opp. Og smilte. Katrine hadde alltid vært forbløffet over hvilken forvandling ansiktet hans gjennomgikk når han smilte. Hvordan det kunne blåse bort det harde, avvisende og livstrette han hadde pleid å bære som en slitt frakk. Hvordan han med ett slag kunne se ut som en leken, voksen guttunge som sola skinte ut av.
Som en bergensk godværsdag i juli. Like kjærkommen som den var sjelden og kort.
Også i denne boken er det flere drap, og mange mulige gjerningsmenn. Nesbø lar leseren ta del i etterforskningen, og jeg tok meg mange ganger i å tenke "han er det!" Du blir holdt på tå-hev i 527 sider, så det er bare til å holde seg fast.
Siste halvdel av boken leste jeg på terrassen i solskinnet. Luften var fylt av kirkeklokker og høytalerstemmer fra sykkel nm som foregikk i nabolaget, men jeg la kun merke til støyen de få gangene jeg la fra meg boken for å lage te.
Dette er en av de få gangene jeg kunne ønske at jeg var strengere med prikkene på terningen, for Politi hadde fortjent 6`eren helt alene.
Det første opplaget av Politi var på 270.000 bøker. Dette er enormt mye, men etter to dager var butikkene tomme, og Aschehoug forlag spinner igang pressen igjen, og trykker ytterligere 115.000 bøker på rappen. Dette er historisk, og jeg som har lest boken skjønner hvorfor :)
Løp og kjøp folkens, for dette er glimrende krim!