Serien om Annika Bengtzon har jeg fulgt med på fra første til siste bok, derfor føles det litt vemodig å skulle ta farvel med den modige journalisten.
![]()
Fra bakpå boken:
Annika Bengtzons søster, Birgitta, har forsvunnet. Det siste livstegnet fra henne er en SMS: Annika, hjelp meg!
Samtidig ser papirutgaven av Kvällspressen ut til å gå i graven. Med mindre et mirakel skjer, kommer sjefredaktør Anders Schyman til å gå inn i historien som mannen som la ned den svenske journalistikken.
En profilert rettssak om et bestialsk mord på en uteligger pågår mens dagene går og Birgitta forblir savnet. Annika blir atter en gang konfrontert med sin kompliserte fortid.
Forlag: Vigmostad/Bjørke
Utgitt: 2015
Sider: 378
Kilde: Leseeksemplar
De første sidene er toneangivende for denne krimmen. Når vi deretter er med Annika til psykologen, hvor hun har havnet etter en kollaps og et anfall av panikk angst, er handlingen med ett tydelig og med fremdrift.
Jeg liker måten Liza Marklund bygger opp handlingen i bøkene sine, med små drypp av noe ukjent som blir avslørt mot slutten. Annika sliter med forholdet til mor og søster, men også med å forholde seg til sin eksmann Tomas. Han har vært utsatt for en grusom forbrytelse og lever nå i skyggen av sjefen sin Jimmy, som nå er Annikas nye mann. Han viser oss ikke sine beste sider i denne boken, noe som forsterker følelsen av at Annika er i fare, men har det mye bedre der hun er nå.
Styret i avisen Kvällsekspressen hvor Annika har arbeidet lenge, har besluttet å avvikle papirutgaven av avisen, men Annika arbeider ufortrødent videre med å sette nytt lys på gamle drap- og forsvinningssaker. Hun har kontakt med politianalytiker Nina Hoffman, som også arbeider med noen av disse sakene.
Det er forsvinningen til søster Birigitta som vies størst oppmerksomhet, og som gir den største spenningen. Vi kjenner søsteren fra før, noe som gjør det lett for forfatteren å beskrive hendelsene med få ord.
Når boken kom ut leste jeg noen lunkne omtaler, så jeg hadde forberedt meg på å bli skuffet når jeg skulle lese, selv om jeg har likt serien godt. Jeg ble ikke skuffet, litt oppsummerende føltes det, men det må være lov når en skal avslutte en lang serie. Dramatikken er på topp også i Jernblod, selv om det ikke ble like hardkokt som flere av bøkene i serien har vært.
Slutten overrasket litt, og jeg ble glad for å få noe annet enn det jeg hadde forventet.
Har du fulgt med på serien, anbefaler jeg deg å få med deg slutten!
Annika Bengtzons søster, Birgitta, har forsvunnet. Det siste livstegnet fra henne er en SMS: Annika, hjelp meg!
Samtidig ser papirutgaven av Kvällspressen ut til å gå i graven. Med mindre et mirakel skjer, kommer sjefredaktør Anders Schyman til å gå inn i historien som mannen som la ned den svenske journalistikken.
En profilert rettssak om et bestialsk mord på en uteligger pågår mens dagene går og Birgitta forblir savnet. Annika blir atter en gang konfrontert med sin kompliserte fortid.
Forlag: Vigmostad/Bjørke
Utgitt: 2015
Sider: 378
Kilde: Leseeksemplar
De første sidene er toneangivende for denne krimmen. Når vi deretter er med Annika til psykologen, hvor hun har havnet etter en kollaps og et anfall av panikk angst, er handlingen med ett tydelig og med fremdrift.
Jeg liker måten Liza Marklund bygger opp handlingen i bøkene sine, med små drypp av noe ukjent som blir avslørt mot slutten. Annika sliter med forholdet til mor og søster, men også med å forholde seg til sin eksmann Tomas. Han har vært utsatt for en grusom forbrytelse og lever nå i skyggen av sjefen sin Jimmy, som nå er Annikas nye mann. Han viser oss ikke sine beste sider i denne boken, noe som forsterker følelsen av at Annika er i fare, men har det mye bedre der hun er nå.
Styret i avisen Kvällsekspressen hvor Annika har arbeidet lenge, har besluttet å avvikle papirutgaven av avisen, men Annika arbeider ufortrødent videre med å sette nytt lys på gamle drap- og forsvinningssaker. Hun har kontakt med politianalytiker Nina Hoffman, som også arbeider med noen av disse sakene.
Det er forsvinningen til søster Birigitta som vies størst oppmerksomhet, og som gir den største spenningen. Vi kjenner søsteren fra før, noe som gjør det lett for forfatteren å beskrive hendelsene med få ord.
Når boken kom ut leste jeg noen lunkne omtaler, så jeg hadde forberedt meg på å bli skuffet når jeg skulle lese, selv om jeg har likt serien godt. Jeg ble ikke skuffet, litt oppsummerende føltes det, men det må være lov når en skal avslutte en lang serie. Dramatikken er på topp også i Jernblod, selv om det ikke ble like hardkokt som flere av bøkene i serien har vært.
Slutten overrasket litt, og jeg ble glad for å få noe annet enn det jeg hadde forventet.
Har du fulgt med på serien, anbefaler jeg deg å få med deg slutten!