Bobbie Peers er en norsk filmregisør, manusforfatter og illustratør. Han har vunnet Norges eneste Gullpalme i Cannes, og brakdebuterte i høst med barneboken Luriduimstyven. Dette er første bok i en spenningsserie, som allerede er solgt til 31 land, og har hanket inn sin første litteraturpris. Morten Tyldum har kjøpt filmrettighetene, og etter å ha lest boken er jeg ikke i tvil om at jeg vil se filmen.
![]()
Forlagets presentasjon:
William Wenton oppdager at han ikke er som alle andre. Riktignok har han alltid lurt på hvorfor familien hans har dekknavn. Og hvorfor han er ualminnelig god til å knekke koder. Og hvorfor bestefaren forsvant sporløst i Londons undergrunn for åtte år siden. Men det er først når han løser Umuligheten, verdens vanskeligste kode, og blir sendt til Senter for Posthuman Forskning, at livet hans tar en ny og uventet retning. Sakte men sikkert begynner han å avdekke familiens hemmeligheter. Og plutselig haster det med å finne bestefaren som forsvant på mystisk vis i Londons undergrunn for åtte år siden.
Boken ble lest på toget, på flyplassen og på flyet hjem til Bergen. Jeg tror ikke jeg så opp fra skjermen en eneste gang, for dette var glimrende lesning.
Notater ble gjort bakpå boardingkortet, men det fant nok veien til bosset før jeg fikk reddet det, derfor deler jeg min begeistring uten noe mer om og men.
Dette er en spennende og morsom historie for barn (9-12), men det litt enkle språket gjør at de som har lest litt fra før, nok vil rynke litt på nesen. For meg som er en voksen leser, er jeg klar over at når jeg leser barne- eller ungdomslitteratur er jeg utenfor målgruppen, og henger meg derfor ikke opp i det til tider barnslige språket.
Humoren er nok Luridiumstyvens sterke side, og alle de morsomme karakterene i form av roboter, fikk meg til å le mange ganger. Her møter vi snakkende dører med egne meninger, og vandrende lagerstiger. Skildringer av miljø og omgivelser gir fantasien litt å jobbe med, og jeg frydet meg over å se for meg hvordan det så ut både inne i instituttet og i sammenraste sjakter under bakkenivå i London.
William Wenton oppdager at han ikke er som alle andre. Riktignok har han alltid lurt på hvorfor familien hans har dekknavn. Og hvorfor han er ualminnelig god til å knekke koder. Og hvorfor bestefaren forsvant sporløst i Londons undergrunn for åtte år siden. Men det er først når han løser Umuligheten, verdens vanskeligste kode, og blir sendt til Senter for Posthuman Forskning, at livet hans tar en ny og uventet retning. Sakte men sikkert begynner han å avdekke familiens hemmeligheter. Og plutselig haster det med å finne bestefaren som forsvant på mystisk vis i Londons undergrunn for åtte år siden.
Forlag: Aschehoug
Utgitt: høsten 2015
Kilde: eBokBib
Boken ble lest på toget, på flyplassen og på flyet hjem til Bergen. Jeg tror ikke jeg så opp fra skjermen en eneste gang, for dette var glimrende lesning.
Notater ble gjort bakpå boardingkortet, men det fant nok veien til bosset før jeg fikk reddet det, derfor deler jeg min begeistring uten noe mer om og men.
Dette er en spennende og morsom historie for barn (9-12), men det litt enkle språket gjør at de som har lest litt fra før, nok vil rynke litt på nesen. For meg som er en voksen leser, er jeg klar over at når jeg leser barne- eller ungdomslitteratur er jeg utenfor målgruppen, og henger meg derfor ikke opp i det til tider barnslige språket.
Humoren er nok Luridiumstyvens sterke side, og alle de morsomme karakterene i form av roboter, fikk meg til å le mange ganger. Her møter vi snakkende dører med egne meninger, og vandrende lagerstiger. Skildringer av miljø og omgivelser gir fantasien litt å jobbe med, og jeg frydet meg over å se for meg hvordan det så ut både inne i instituttet og i sammenraste sjakter under bakkenivå i London.
Har du lyst å vite mer om handlingen kan du
ta en titt på den flotte omtalen til Heartart