Nå har jeg sendt inn mine nominasjoner til Bokbloggprisen 2015, så det var i siste liten jeg fikk med meg Gro Dahle sin flotte novellesamling Amerika. For de som ikke driver med blogging og nominering av ny norsk litteratur, er det aldri for sent, og jeg anbefaler deg på det varmeste å ta en titt på denne hjerteskjærende historien.
![]()
Forlagets beskrivelse:
Det er jenta. Det er moren. Og det er faren.
Og alle novellene handler om det lille livet i det store landet Amerika, hvor den lille familien reiser for å bo.
To voksne og ett barn i bilen.
En far som savner grantrær.
En mor som har oppdaget søtpotet.
Floker av misforståelser og dårlig samvittighet, knuter i magen og i tankene,
Det handler om å overleve. Å få puste.
Og i nabohuset skyter en dame mannen sin.
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2015
Sider: 207
Kilde: eBokBib
Novellesamlinger kan fremstå veldig forskjellig, så det er alltid med spent forventning jeg starter lesingen. Amerika kan nesten minne om en roman. Novellene handler om de samme personene, her er et handlingsforløp hvor novellene følger en kronologisk rekkefølge og teksten har en fin utvikling.
Måten novellene er presentert på gjør den medrivende og spennende å lese. Språket er formidabelt og gir meg følelsen av å stå å lese på kanten av et stup, hele tiden med forventning om å bli dyttet utfor.
Lille Åse har mistet storebroren sin. Mor og far er knust og Åse har blitt usynlig. Vi får ikke vite omstendighetene rundt dødsfallet hans, for boken starter når den lille familien 3 år etter, i ren desperasjon bestemmer seg for å flytte til Amerika. Åse er en redd liten jente som tenker mye og får få svar og bekreftelser fra foreldrene. Tenk om Golfstrømmen snur? Tenk om flyet faller ned? Far og mor kan ikke love at det ikke skjer, og Åse blir mer og mer redd.
Det er rått og hjerteskjærende å være Åse når foreldrene ikke vil/kan/makter å trøste henne. Novellene gir utallige eksempler på hvordan barn legger helt andre ting i hverdagens detaljer, enn det vi voksne gjør.
Hva er det vi voksne gjør når vi fremstiller et dilemma for et barn som frivillig, men de blir tvunget til å ta en (den rette) avgjørelsen? Som når Åse må velge seg et amerikansk navn, det er helt frivillig, hun kan velge navn selv - men hun må gjøre det, og gjerne velge fra foreldrenes liste.
Tankene til Åse rundt dette er modne (voksne) tanker, men barns følelser er nok ofte mer modne enn vi voksne ønsker å innrømme.
Novellen, eller kapitlet om den store, godmodige, gule skolebussen hadde et gjenkjennende tema, men den sylskarpe observasjonen fra et barns ståsted rystet meg. For å trøste Åse som ikke ville gå inn på bussen, beskrev mor skolebussen som en godmodig flodhest. Ikke viste hun at Åse og far i hele oppveksten hadde lest i dyreboken at flodhesten er veldig, veldig farlig.
Åse er redd for alt, og ikke minst for at far og mor skal bli borte for henne. I et barns liv forsvinner gjerne foranledningene, årsakene og planleggingen, de bare dras med i siste liten uten å få en forklaring på hva som skal skje.
Den lille jenta må lære seg å smile, hun ber om unnskyldning på egne vegne når foreldrene er sur, og hun undrer seg over at hun ikke kjenner far og mor, hun aner ikke om de liker henne. Den døde storebroren er jo ikke der, men han er allikevel midt blant dem hele tiden. Hun tar på seg skylden for hans død, og føler seg skyldig bare ved å være det levende barnet.
Det er hjerteskjærende lesning dette her, men så godt skrevet at jeg sier "woao!!" inni meg ved flere anledninger. Vi har alle et lite barn inni oss, og jeg blir imponert når Gro Dahle, et menneske jeg ikke aner hvem er, klarer å skildre nøyaktig hvordan jeg følte det i gitte situasjoner i barndommen.
Etterhvert vokser Åse opp. På grunn av all flyttingen rundt i Amerika har hun blitt en rotløs tenåring. Hun blir heldigvis litt tryggere på seg selv, og blir ekspert på å tolke foreldrene. Hun leser dem og plukker opp signaler og greier på denne måten å puste ned i magen og skape seg en trygg sone.
Amerika er en novellesamling som du som ikke er vant med å lese noveller gjerne kan prøve deg på. Liker du å lese historier som trykker hardt på hjertemuskelen, så må du lese denne!
Det er jenta. Det er moren. Og det er faren.
Og alle novellene handler om det lille livet i det store landet Amerika, hvor den lille familien reiser for å bo.
To voksne og ett barn i bilen.
En far som savner grantrær.
En mor som har oppdaget søtpotet.
Floker av misforståelser og dårlig samvittighet, knuter i magen og i tankene,
Det handler om å overleve. Å få puste.
Og i nabohuset skyter en dame mannen sin.
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2015
Sider: 207
Kilde: eBokBib
Novellesamlinger kan fremstå veldig forskjellig, så det er alltid med spent forventning jeg starter lesingen. Amerika kan nesten minne om en roman. Novellene handler om de samme personene, her er et handlingsforløp hvor novellene følger en kronologisk rekkefølge og teksten har en fin utvikling.
Måten novellene er presentert på gjør den medrivende og spennende å lese. Språket er formidabelt og gir meg følelsen av å stå å lese på kanten av et stup, hele tiden med forventning om å bli dyttet utfor.
Lille Åse har mistet storebroren sin. Mor og far er knust og Åse har blitt usynlig. Vi får ikke vite omstendighetene rundt dødsfallet hans, for boken starter når den lille familien 3 år etter, i ren desperasjon bestemmer seg for å flytte til Amerika. Åse er en redd liten jente som tenker mye og får få svar og bekreftelser fra foreldrene. Tenk om Golfstrømmen snur? Tenk om flyet faller ned? Far og mor kan ikke love at det ikke skjer, og Åse blir mer og mer redd.
Det er rått og hjerteskjærende å være Åse når foreldrene ikke vil/kan/makter å trøste henne. Novellene gir utallige eksempler på hvordan barn legger helt andre ting i hverdagens detaljer, enn det vi voksne gjør.
Tid og sted - det ene kan ikke finnes uten det andre....
Hva er det vi voksne gjør når vi fremstiller et dilemma for et barn som frivillig, men de blir tvunget til å ta en (den rette) avgjørelsen? Som når Åse må velge seg et amerikansk navn, det er helt frivillig, hun kan velge navn selv - men hun må gjøre det, og gjerne velge fra foreldrenes liste.
Tankene til Åse rundt dette er modne (voksne) tanker, men barns følelser er nok ofte mer modne enn vi voksne ønsker å innrømme.
Novellen, eller kapitlet om den store, godmodige, gule skolebussen hadde et gjenkjennende tema, men den sylskarpe observasjonen fra et barns ståsted rystet meg. For å trøste Åse som ikke ville gå inn på bussen, beskrev mor skolebussen som en godmodig flodhest. Ikke viste hun at Åse og far i hele oppveksten hadde lest i dyreboken at flodhesten er veldig, veldig farlig.
Åse er redd for alt, og ikke minst for at far og mor skal bli borte for henne. I et barns liv forsvinner gjerne foranledningene, årsakene og planleggingen, de bare dras med i siste liten uten å få en forklaring på hva som skal skje.
Den lille jenta må lære seg å smile, hun ber om unnskyldning på egne vegne når foreldrene er sur, og hun undrer seg over at hun ikke kjenner far og mor, hun aner ikke om de liker henne. Den døde storebroren er jo ikke der, men han er allikevel midt blant dem hele tiden. Hun tar på seg skylden for hans død, og føler seg skyldig bare ved å være det levende barnet.
Det er hjerteskjærende lesning dette her, men så godt skrevet at jeg sier "woao!!" inni meg ved flere anledninger. Vi har alle et lite barn inni oss, og jeg blir imponert når Gro Dahle, et menneske jeg ikke aner hvem er, klarer å skildre nøyaktig hvordan jeg følte det i gitte situasjoner i barndommen.
Etterhvert vokser Åse opp. På grunn av all flyttingen rundt i Amerika har hun blitt en rotløs tenåring. Hun blir heldigvis litt tryggere på seg selv, og blir ekspert på å tolke foreldrene. Hun leser dem og plukker opp signaler og greier på denne måten å puste ned i magen og skape seg en trygg sone.
Amerika er en novellesamling som du som ikke er vant med å lese noveller gjerne kan prøve deg på. Liker du å lese historier som trykker hardt på hjertemuskelen, så må du lese denne!