Dei som flyktar og dei som blir, som boken heter på norsk, er den tredje boken i Elena Ferrantes Napoli-kvartett. Den kom ut her i Norge nå i mars, men jeg plukket den med meg da jeg var i England denne måneden, og slukte halvparten på returen hjem.
![]()
Har du fulgt med i serien er du nok ivrig til å høre hvordan det går med venninnene Lila og Elena. Det er Elena som forteller, men Lila har også sin egen stemme. I denne tredje boken er venninnene i 30-års alderen, og det dreier seg mye om ekteskap, skilsmisser og forhold til barn og foreldre.
Når vi først møter dem igjen jobber Lila i en pølsefabrikk. Selv om Napoli er en stor by, holder de seg til sitt nabolag, og siden familiene er store og sosialt nysgjerrige virker det som om alle kjenner alle. Det handler mye om ære og prestisje, og om familietradisjoner som de gamle krever å holde i hevd.
Det er splid i mellom familiene, og gammelt nag holdes vedlike gjennom generasjonene.
Elena er den som fikk utdannelse og har kommet seg opp og frem her i verden. I denne boken skal hun gifte seg, og greier å få foreldrene til å forstå at det er viktig for Pietro at dette skjer borgerlig. Hun flytter til Firenze, men mye av handlingen foregår fremdeles i hjemtraktene, da hun må ta seg av Lila som ikke har det så godt.
Mer av handlingen vil jeg ikke røpe. Forfatteren skildrer klasseskillene godt, og måten kvinnene spesielt, tviholder på gamle skikker de egentlig ikke vil ha. Selv om dette er bok nummer tre i serien, skjer det mye og nysgjerrigheten min på hvordan dette vil ende er absolutt til stede.
Har du enda ikke lest noe av serien, har du en godbit på lur, for Elena Ferrante sin Napoli-kvartett er absolutt å anbefale.
Hvis du vil lese om boken på norsk kan du sjekke ut Samlaget sin presentasjon av boken.
Min omtale av bok I Mi briljante venninne
Min omtale av bok II The story of a new name
Når vi først møter dem igjen jobber Lila i en pølsefabrikk. Selv om Napoli er en stor by, holder de seg til sitt nabolag, og siden familiene er store og sosialt nysgjerrige virker det som om alle kjenner alle. Det handler mye om ære og prestisje, og om familietradisjoner som de gamle krever å holde i hevd.
Det er splid i mellom familiene, og gammelt nag holdes vedlike gjennom generasjonene.
Elena er den som fikk utdannelse og har kommet seg opp og frem her i verden. I denne boken skal hun gifte seg, og greier å få foreldrene til å forstå at det er viktig for Pietro at dette skjer borgerlig. Hun flytter til Firenze, men mye av handlingen foregår fremdeles i hjemtraktene, da hun må ta seg av Lila som ikke har det så godt.
Mer av handlingen vil jeg ikke røpe. Forfatteren skildrer klasseskillene godt, og måten kvinnene spesielt, tviholder på gamle skikker de egentlig ikke vil ha. Selv om dette er bok nummer tre i serien, skjer det mye og nysgjerrigheten min på hvordan dette vil ende er absolutt til stede.
Har du enda ikke lest noe av serien, har du en godbit på lur, for Elena Ferrante sin Napoli-kvartett er absolutt å anbefale.
Hvis du vil lese om boken på norsk kan du sjekke ut Samlaget sin presentasjon av boken.
Min omtale av bok I Mi briljante venninne
Min omtale av bok II The story of a new name