Den syvende demonen av Øistein Borge

Den syvende demonen er forfatterens krimdebut for voksne. Tidligere har han skrevet om Nino Glass, en serie for ungdom. Jeg har lest et par av disse bøkene, så det var derfor Øistein Borge sitt navn lød så kjent for meg.

Forlagets beskrivelse:
Når den norske næringslivstoppen Axel Krogh blir funnet brutalt myrdet i sitt hjem på den franske middelhavskysten, sendes politimannen Bogart Bull fra Oslo for å bistå med etterforskningen. Selv om Krogh var en svært rik mann med en verdifull kunstsamling, er det eneste som mangler fra huset et lite maleri signert med et enkelt syvtall.
Snart viser det seg at forbrytelsen har sammenheng med begivenheter mer enn hundre år tidligere, da en gruppe billedkunstnere med Edvard Munch og Henri Matisse i spissen møttes til et fuktig arbeidsopphold i Sør-Frankrike.

Det er Kim Haugen som har lest inn denne lydboken, og det gjør han på en glimrende måte. Han uttaler de franske navnene på en overbevisende måte, og greier brasene med kvinnestemmene utrolig bra. Måten han leser om den spanske drosjesjåføren ville jeg gjerne hørt igjen, for den var priceless. Boken har også noen grusomme torturscener, og da er den godeste Haugen så fortvilet, at jeg har lyst å trøste ham og si "det går bra".

Denne kriminalfortellingen er av det klassiske slaget. Vi er i intet mindre enn tre tidsepoker, hvor to av delhistoriene etterhvert gir forklaring til hendelsene i den tredje.
Vi møter Bogart Bull, en politimann som er satt ut av spill, etter at hans kone og 12 år gamle datter ble drept i en trafikkulykke 6 måneder tidligere. Hans sjef presser ham i jobb igjen, og oppdraget er å hjelpe det franske politiet med å finne ut av hvem som drepte nordmannen Axel Krogh i sin leilighet på den franske rivieraen.

Den tidligste historien er den hvor Matisse og Munch er med. Dette er forklaringen på hvor de syv maleriene kommer fra, og hva som er betydningen av dem. Jeg lo godt da vi først ble kjent med dem, på toget sydover i Europa, hvor Munch var drita full, og jeg tenkte at den berømte maleren ville likt å bli fremstilt sånn. Dette knippet med kunstnere møter vi ikke igjen, men maleriene får en betydning for historien videre.

Den andre historien tar oss med til andre verdenskrig, hvor den franske motstandsbevegelsen sloss mot tyskerne. Her må jeg innrømme at jeg datt litt av lasset. Mange nye navn ble introdusert, og for meg som ikke har lett for å memorisere franske navn og ord, fløt det litt i ett. En stakkars ung gutt blir vitne til tyskernes ugjerninger, som beveget seg bort fra krigføring og over på å få tak i disse maleriene.

Bogart Bull kontakter den avdødes bror Aksel Bull som er bosatt på Mallorca. Det er nå han kjører drosje, og lærer seg at korset som har dukket opp i saken er et healdisk kors brukt som symbol for den franske motstandskampen. Etterforskeren vår nøster i tråder og finner til slutt ut av hvem som er gjerningsmannen.

Jeg syntes boken var spennende, litt tradisjonell og skrevet etter en kjent oppskrift, uten å bli forutsigbar. Identiteten til morderen ble holdt godt skjult, noe som gikk på bekostning av leserens mulighet til å tenke ut hvem denne er, tidlig i boken. Øistein Borge bruker et godt språk som passer til sjangeren, så med litt strengere regi og ikke fult så mange tråder for leseren å holde styr på, ville jeg gitt den full pott.