Forfatteren poengterer selv, aller først i boken at dette IKKE er en selvbiografi, for selvbiografier er jo full av kjedelige detaljer. Vel, denne boken er langt fra kjedelig, så han har muligens helt rett.
![]()
I historien om seg selv forteller Roald Dahl om sin oppvekst frem til han var ferdig med all skolegang. Noe av det han forteller om er hendelser som har gjort inntrykk på ham, og som har formet ham som menneske.
I boken snakker forfatteren direkte til leseren, og det er viktig å ikke glemme at boken er beregnet på barn. Språket er deretter, men Roald Dahl har alltid hatt en oppmerksom og respektfull måte å snakke, både om og til barn på, så det er fint også for oss voksne.
Han begynner med å fortelle om sin far og mor, om hvordan de havnet i Cardiff og om hva faren gjorde gode penger på.
Deretter får vi høre lystige og ikke fullt så lystige historier fra da han gikk i barnehagen og på skolen. Det var gøy å høre om det store musekomplottet mot den sure Mrs. Pratchett i godtebutikken. Rektoren Mr. Coombes var også en skrekkinngydende person i Roald Dahls liv, som med stokken sin, slo seg inn i hukommelsen til den lille gutten.
Denne skoleerfaringen skal følge ham gjennom hele livet også i kostskolen han gikk på de siste årene. Når han var klar for universitetet og fikk valget mellom Oxford og Cambridge valgte han ingen av dem, men forlot skolesystemet til fordel for en spennende jobb.
Målet var å finne et firma og et yrke hvor han helt sikkert ble sendt utenlands. Utforskertrangen var stor, han ville gjerne lære og fly og han ville gjerne til Afrika, men den første turen hans ble til Newfoundland.
Hver sommer fra han var fire til han ble sytten reiste hele familien på sommerferie til Norge. Alle barna snakket norsk, og turene til Tjøme hver sommer, står i hans minne som den reneste idyll. Slutten på denne beretningen er ikke akkurat idyllisk, for da har han som ung mann blitt RAF flyger, krigen er brutt ut og han flyr bombefly.
Har du lyst å bli kjent med Roald Dahl er dette et fint sted å begynne. Boken er beregnet på barn, men for å danne seg et bilde av forfatterens oppvekst er dette en fin bok å lese. Han skriver på en måte som drar leseren inn i handlingen, og det er ikke vanskelig å se for seg det han forteller om. Siden jeg har lest noen av de fantastiske historiene hans i det siste, var det lett for meg å kjenne igjen enkelte av menneskene fra hans fortid, med karakterer i bøkene hans.
I boken snakker forfatteren direkte til leseren, og det er viktig å ikke glemme at boken er beregnet på barn. Språket er deretter, men Roald Dahl har alltid hatt en oppmerksom og respektfull måte å snakke, både om og til barn på, så det er fint også for oss voksne.
Han begynner med å fortelle om sin far og mor, om hvordan de havnet i Cardiff og om hva faren gjorde gode penger på.
Deretter får vi høre lystige og ikke fullt så lystige historier fra da han gikk i barnehagen og på skolen. Det var gøy å høre om det store musekomplottet mot den sure Mrs. Pratchett i godtebutikken. Rektoren Mr. Coombes var også en skrekkinngydende person i Roald Dahls liv, som med stokken sin, slo seg inn i hukommelsen til den lille gutten.
Denne skoleerfaringen skal følge ham gjennom hele livet også i kostskolen han gikk på de siste årene. Når han var klar for universitetet og fikk valget mellom Oxford og Cambridge valgte han ingen av dem, men forlot skolesystemet til fordel for en spennende jobb.
Målet var å finne et firma og et yrke hvor han helt sikkert ble sendt utenlands. Utforskertrangen var stor, han ville gjerne lære og fly og han ville gjerne til Afrika, men den første turen hans ble til Newfoundland.
Hver sommer fra han var fire til han ble sytten reiste hele familien på sommerferie til Norge. Alle barna snakket norsk, og turene til Tjøme hver sommer, står i hans minne som den reneste idyll. Slutten på denne beretningen er ikke akkurat idyllisk, for da har han som ung mann blitt RAF flyger, krigen er brutt ut og han flyr bombefly.
Har du lyst å bli kjent med Roald Dahl er dette et fint sted å begynne. Boken er beregnet på barn, men for å danne seg et bilde av forfatterens oppvekst er dette en fin bok å lese. Han skriver på en måte som drar leseren inn i handlingen, og det er ikke vanskelig å se for seg det han forteller om. Siden jeg har lest noen av de fantastiske historiene hans i det siste, var det lett for meg å kjenne igjen enkelte av menneskene fra hans fortid, med karakterer i bøkene hans.
 |
| Foto: Gyldendal sin side |