Svenske gummistøvler av Henning Mankell

Leste du Italienske sko, er jeg sikker på at du allerede har peilet deg ut Henning Mankells aller siste roman, Svenske  gummistøvler. Mankell døde i fjor høst bare et halvt år etter han fullførte denne romanen, som er en oppfølger til Italienske sko.

Forlagets presentasjon:
En høstnatt våkner den pensjonerte legen, Fredrik Welin, av at huset hans brenner voldsomt. Han kommer seg ut i siste liten. Det eneste han rekker å få med seg, er to venstrestøvler.

Dagen etter er det kun aske igjen av hans elskede skjærgårdshus. For Fredrik blir den ulmende ruinen også et symbol på et forspilt liv som går mot slutten. Men da trer datteren Louise og journalisten Lisa Modin inn i livet hans og rister grunnsteinene i hans tilværelse.


På nyttårsaften brenner enda et hus i skjærgården ned, og alle høstens hendelser leder til en forklaring som Fredrik Welin aldri har kunnet forestille seg.

Det er ikke viktig å ha lest Italienske sko for å ha utbytte av Svenske gummistøvler. Noen av karakterene er de samme, men historien står støtt alene. Til tross for at jeg har papirboken i hyllen, valgte jeg denne gangen lydbokversjonen, for Ola Otnes er en av mine favorittinnlesere. Han skuffet ikke, men leste feilfritt, i passe tempo og med en stemme som passet veldig godt til Fredrik Welin.

I 70 år gamle Fredrik Welins univers råder stillhet, ro og ensomhet. Han bor alene på en liten øy, hvor han etter han ble pensjonert fra legeyrket, har flyttet inn i sine besteforeldres gamle hus. Det er mange øyer i den svenske skjærgården, og han har et telt på en øy, og til og med en campingvogn på en. Etter huset hans en natt brenner ned til grunnen, eier han bare det som ligger i båthuset og i campingvognen.

Denne romanen er mangefaset, og Mankell greier med få ord og en blafrende gardin, å få frem en tydelig nerve som gjør romanen til tider spennende på en litt fordekt måte. Den pensjonerte postombæreren Ture Jahnson er den Welin har mest kontakt med, når han kommer tøffende med båten sin, med post og sladder. Journalisten Lisa Modin, som kunne vært datteren hans, greier å vekke noe i ham, en uventet god følelse, som han forholder seg til med åpen nysgjerrighet.

Karakteroppbyggingen i denne romanen er formidabel, selv om de fleste av de vi møter er snodige på sin egen måte. Det er noe "Murakamisk" over måten kommunikasjonen mellom menneskene, spørsmål blir hengende i luften ubesvart, og det ties og lyves. Som erstatning for svar som uteblir, får vi Fredriks funderinger og grublerier, noe som igjen gir handlingen dybde.

Romanen tar oss med ut av skjærgården og til Paris, hvor Fredrik skal besøke Louise, som "plutselig" befinner seg der. Dette er en av mange vinklinger i denne romanen, som absolutt har mye å by på, men noe av det fineste ved romanen er de eksistensielle spørsmålene.

Fredrik forklarer en gang fortvilelsen over å våkne opp et sted, og i brøkdelen av et sekund ikke vite hvor en er. Skrekken en føler bunner i at en heller ikke vet hvem en er i dette sekundet....

Selv om mesteparten av handlingen foregår om høsten og vinteren, gjør stedfestingen til den svenske skjærgården at det føltes som en sommerbok. Jeg har aldri feriert i Sverige, og min eneste tilknytning til skjærgården i Sverige, er Tjorven og andre serier fra barndommen, så dette bidro nok litt til min sommerfølelse. Jeg vil uansett anbefale Svenske gummistøvler som ferielektyre, gjerne for hele familien på høytaler i bilen, hvis dere skal kjøre langt.