Dødvinkel er tredje boken i serien om gravejournalistene Magdalena Mellomstrand og Bjørnar Nergård i Dagens Økonomi i Drammen. Jeg har ikke lest Skyggeland og Nullpunkt, men hoppet rett på Dødvinkel.
![]()
Forlagets presentasjon:
Året er 2013, i pinsemenigheten i Oslo sitter et kristent iransk par foran forsamlingen. De har fått avslag på søknad om asyl, de frykter for sin fremtid, og for hva som vil skje med den informasjonen de sitter på. Hva kan de fortelle, og hva bør de for alltid tie om?
I Drammen bor journalisten Ingeborg Nergård Kahn, gift med Imran. Hun er tilbake etter fødselspermisjon, og får snart et par tips hun må følge opp, om Drammens-mafia og om mulig menneskehandel, og om korrupsjon på steder man minst av alt venter det. Samtidig plukker kollegaen Magdalena Mellomstrand opp en gammel sak som ikke gir henne ro.
Etter å nettopp ha lest Fortielsen, var det litt morsomt at også Dødvinkel gir Søndre Buskerud politidistrikt det slette lag. Vi er altså tilbake i Drammen, men handlingen er spredd til Frankrike, Sveits, Oslo, Kenya, London og Paris. Boken er et konglomerat av handlinger, ledetråder, tips og hint. Ingenting skal røpes for tidlig, så her er det så mye silkepapir at en nesten ikke får øye på "gaven".
Dette er en thriller, men den tar på en seriøs måte for seg flere problemstillinger. Apostasi, altså frafall fra islam er ett av dem, mens menneskesmugling, korrupsjon, hvitvasking av penger, identitetsbytter, kidnapping og hevn er temaer som også belyses. I tillegg får vi en dose filosofi, i form av spørsmålene Hvorfor blir vi som vi blir? Hvem styrer livene våre? Hvor mange valg har vi? Hvordan blir vi oss selv? Den boken som gir gode svar på dette, vil jeg gjerne lese.
Styrken til denne thrilleren er språket. Det er skarpskårent, full av halvmorsomme slengbemerkninger og med mange gode metaforer. Nordahl har gode karakterer, ikke alle er like troverdig, men vegetarianeren og matsnobben Bjørnar likte jeg godt. Beskrivelsene av vakre landskap i Frankrike, og ikke minst noen utsøkte måltider Bjørnar inntok var utrolig gode.
Det er ikke tvil om at Bjørn Olav Nordahl, som til daglig arbeider som dokumentarjournalist i NRK kan sine saker. Detaljrikdommen er formidabel, og kunnskapen rundt økonomisk kriminalitet er nok stor.
I mine øyne er dette en godt skrevet thriller satt i et miljø forfatteren har god greie på, men det holder liksom ikke. De mange innledende historiene, hver med sitt "tema", gjør at en ikke skjønner hva som er handlingen. På side 200 spurte jeg meg selv, "når skal det skje noe", og når det 200 sider seinere endelig blir litt action (søkt og lite troverdig, men dog et fraspark...) så er det bare et lite blaff.
Det blir mange karakterer å holde greie på, og jeg måtte frem med kladdeblokken, for å huske hvem som er hvem, og hvilket forhold de har til hverandre. Kanskje det hadde hjulpet hvis jeg hadde lest de to foregående bøkene i serien? Mot slutten av boken får handlingen et snev av "oppsummering" over seg, hvor det kjapt og greit blir nøstet sammen løse tråder, samtidig som vi helt ut av det blå avslutter på fotballkamp med Strømsgodset.
Året er 2013, i pinsemenigheten i Oslo sitter et kristent iransk par foran forsamlingen. De har fått avslag på søknad om asyl, de frykter for sin fremtid, og for hva som vil skje med den informasjonen de sitter på. Hva kan de fortelle, og hva bør de for alltid tie om?
I Drammen bor journalisten Ingeborg Nergård Kahn, gift med Imran. Hun er tilbake etter fødselspermisjon, og får snart et par tips hun må følge opp, om Drammens-mafia og om mulig menneskehandel, og om korrupsjon på steder man minst av alt venter det. Samtidig plukker kollegaen Magdalena Mellomstrand opp en gammel sak som ikke gir henne ro.
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2016
Sider: 448
Kilde: Leseeksemplar
Etter å nettopp ha lest Fortielsen, var det litt morsomt at også Dødvinkel gir Søndre Buskerud politidistrikt det slette lag. Vi er altså tilbake i Drammen, men handlingen er spredd til Frankrike, Sveits, Oslo, Kenya, London og Paris. Boken er et konglomerat av handlinger, ledetråder, tips og hint. Ingenting skal røpes for tidlig, så her er det så mye silkepapir at en nesten ikke får øye på "gaven".
Dette er en thriller, men den tar på en seriøs måte for seg flere problemstillinger. Apostasi, altså frafall fra islam er ett av dem, mens menneskesmugling, korrupsjon, hvitvasking av penger, identitetsbytter, kidnapping og hevn er temaer som også belyses. I tillegg får vi en dose filosofi, i form av spørsmålene Hvorfor blir vi som vi blir? Hvem styrer livene våre? Hvor mange valg har vi? Hvordan blir vi oss selv? Den boken som gir gode svar på dette, vil jeg gjerne lese.
Styrken til denne thrilleren er språket. Det er skarpskårent, full av halvmorsomme slengbemerkninger og med mange gode metaforer. Nordahl har gode karakterer, ikke alle er like troverdig, men vegetarianeren og matsnobben Bjørnar likte jeg godt. Beskrivelsene av vakre landskap i Frankrike, og ikke minst noen utsøkte måltider Bjørnar inntok var utrolig gode.
Det er ikke tvil om at Bjørn Olav Nordahl, som til daglig arbeider som dokumentarjournalist i NRK kan sine saker. Detaljrikdommen er formidabel, og kunnskapen rundt økonomisk kriminalitet er nok stor.
I mine øyne er dette en godt skrevet thriller satt i et miljø forfatteren har god greie på, men det holder liksom ikke. De mange innledende historiene, hver med sitt "tema", gjør at en ikke skjønner hva som er handlingen. På side 200 spurte jeg meg selv, "når skal det skje noe", og når det 200 sider seinere endelig blir litt action (søkt og lite troverdig, men dog et fraspark...) så er det bare et lite blaff.
Det blir mange karakterer å holde greie på, og jeg måtte frem med kladdeblokken, for å huske hvem som er hvem, og hvilket forhold de har til hverandre. Kanskje det hadde hjulpet hvis jeg hadde lest de to foregående bøkene i serien? Mot slutten av boken får handlingen et snev av "oppsummering" over seg, hvor det kjapt og greit blir nøstet sammen løse tråder, samtidig som vi helt ut av det blå avslutter på fotballkamp med Strømsgodset.