![]() |
| Besøk Marifjøra og du får oppleve Norges korteste riksvei :) |
Denne helgen gikk NM i motbakkeløp av stabelen i Marifjøra i Sogn og Fjordane. Løpet går
MoldenOpp, et fjell som rager 1116 moh. Jeg pakket kamera i sekken og gikk sammen med de andre turgåerne opp til toppen, mens løperne kom i rasende fart etterpå. Stien opp var utrolig fin, tørr det meste av veien og god å gå på. Vinneren av løpet, Stian Angemund-Vik brukte 46 minutter opp, en tur jeg gikk i raskt tempo på nøyaktig 2 timer. Stemningen var stor på toppen, som den alltid er når Varegg-gjengen møtes til dyst og fest.
Ja, for det var fest etterpå. Hele Varegg-gjengen var samlet på
Tørvis hotell, som serverte en deilig buffet. Hotellet ligger i hjertet av idylliske lille Marifjøra, en liten grend jeg forelsket meg helt i, med sine små koselige hus, og ikke minst kafèen med hjemmelaget is og utrolig god service.
![]() |
| En tur på ca. 2 timer som belønnes med en fantastisk utsikt |
![]() |
| De var ikke så nøye med orddeling i Marifjøra i 1924 |
![]() |
| Et av de mange idylliske husene i vakre Marifjøra |
Vi overnattet på en campingplass i Gaupne, bare 4 km. fra Marifjøra. Herfra hadde vi storslagen utsikt til en spennende fjelltopp, og etter å ha sett på denne en stund, trengte vi ikke konferere, søndagens turmål sa seg selv.
![]() |
| Lørdag kveld kom vi hjem til hytten og denne utsikten :) |
Følger du riksvei 604 inn mot Jostedalen, så er du på rett vei mot denne spennende turen. Etter en liten stund svinger du av mot Leirdalen, og kjører de få kilometerne opp mot demningen i Tunsbergsdalen. Her er det fin parkering, og stien starter like bak bilen din. Stien er ikke merket, og innimellom forsvinner den litt, så det er beste å følge med, men det var ikke vanskelig å finne veien.
Vi hadde lest at turen opp skulle ta tre timer, og selv etter å ha gått i en time var jeg sikker på at vi aldri i livet ville bruke så lang tid. Det gjorde vi! Turen opp til Hesten på 1632 moh innebar klyving, klatring og til dels kryping opp fjellet. Det var utfordrende, spennende og veldig gøy. Snøsmeltingen var godt i gang, så trasèens første del var preget av vasstrukkent moseland og sildrebekker som det gikk fint å hoppe over. Klatringen tok tid, så vi valgte å gå langs brekanten tilbake, og rutsje på beina ned snøfonnene. Første rutsjingen foretok vi på baken, for den var bratt, men snø i form av slush er ikke så myk mot bar hud som en skulle tro, så vi holdt oss på beina resten av veien.
![]() |
| Hesten med Hestbreen på høyre side - bilde tatt fra veien på vei opp |
![]() |
| Fina været |
![]() |
| 1632 moh er ganske høyt oppe (det er ikke havet du ser der nede...) |
![]() |
| Frode har våget seg opp på Hestbreen |
Moralen er, skal en på tur der en skimter flekker av snø, så er det som oftest mye mer snø enn en tror. Husk ullsokker, gjerne lange som kan rulles opp, gamasjer og rumpeakebrett var andre ting vi savnet i dag, da hadde returen ned fonnene vært mindre slitsomme og mye gøyere.
Opp på Hesten kommer du deg med vanlige "damemuskler", men du må tåle litt luftige svev, for dette her er ikke for pyser :) Turen opp tok 3 timer, og ned igjen brukte vi to timer. Solen skinte, og på toppen var det nesten vindstille. Etter å ha gått i kø opp Molden dagen før, var det lutter idyll å vandre 5 timer i fjellheimen, uten å se et eneste levende vesen (bortsett fra to ryper og en frosk)
