Endelig! Siden 2010 da jeg bare nesten kom på toppen har dette fjellet lokket. Det er en fantastisk tur, i variert terreng, og med eksplosiv spenning på toppen. Den bratte delen på slutten er helt overkommelig for vanlige "damemuskler", men du må ikke være redd for å bruke dem.
Så du 71 grader nord for en stund siden, fikk du sikkert med deg deres ferd mot toppen. Jeg må innrømme at jeg ikke kjente meg helt igjen, for det er ikke såååå skummelt å komme seg opp.
Når en kommer fra Bergen er det en krøkkete ferd for å komme seg til Sunndalsøra, men for oss som denne gangen våknet opp i Åndalsnes, hvor vi gikk Romsdalseggen, var det bare 2,5 timers kjøring (som føltes som 1 time siden vi hører på Djevelmasken av Tom Egeland i bilen).
I morgen går ferden "hjem" til svigers for noen etterlengtede "hviledager", før vi kjører videre nordover mot Lofoten.
Fra parkeringsplassen brukte vi 3 timer og 15 minutter opp. Vi gikk nesten uten pause, i jevnt halvfort tempo. De første 4 kilometerne går på grusvei inn til Innerdalshytta.
Derfra fortsetter stien i samme retning helt til den møter på broen som tar en over elven. Derfra er det tydelig sti med merking hele veien opp til toppen. Mer info her! Frem til det store vannet, hvor stien virkelig begynner å bli bratt er det mange muligheter for å fylle vann. Har du ikke lyst å være med helt opp, er det flotte muligheter for fiske eller bærplukking (september...) ved vannet.
 |
| Innerdalstårnet 1452 moh. kjent som Blåfjell for de som følger med på barnetv rundt juletider |
Når en kommer fra Bergen er det en krøkkete ferd for å komme seg til Sunndalsøra, men for oss som denne gangen våknet opp i Åndalsnes, hvor vi gikk Romsdalseggen, var det bare 2,5 timers kjøring (som føltes som 1 time siden vi hører på Djevelmasken av Tom Egeland i bilen).
I morgen går ferden "hjem" til svigers for noen etterlengtede "hviledager", før vi kjører videre nordover mot Lofoten.
Fra parkeringsplassen brukte vi 3 timer og 15 minutter opp. Vi gikk nesten uten pause, i jevnt halvfort tempo. De første 4 kilometerne går på grusvei inn til Innerdalshytta.
Derfra fortsetter stien i samme retning helt til den møter på broen som tar en over elven. Derfra er det tydelig sti med merking hele veien opp til toppen. Mer info her! Frem til det store vannet, hvor stien virkelig begynner å bli bratt er det mange muligheter for å fylle vann. Har du ikke lyst å være med helt opp, er det flotte muligheter for fiske eller bærplukking (september...) ved vannet.
 |
| På toppen av Innerdalstårnet - tre stolte fjellfolk :) |