Mitt første møte med Antoine Compagnon fant sted i fjor på denne tid, da jeg leste En sommer med Montaigne. Selv om jeg ikke er særlig frankofil av meg, ga den boken mersmak, og nå har jeg gitt meg i kast med forfatterens fabuleringer rundt vår digitale virkelighet. Kapitlene ble opprinnelig publisert som blogginnlegg i den franske versjonen av Huffington Post.
![]()
Forlagets presentasjon:
Våre digitale vaner utvikler seg med lynets hastighet; ny teknologi beriker tilværelsen, men gjør den også fattigere. Den forandrer våre hverdagslige gester, våre daglige aktiviteter og arbeidsmetoder, vår væremåte vårt forbruksmønster og tidsfordriv og måten vi elsker på. I selskap med noen av sine helter fra fortiden - som blant andre Montaigne, Baudelaire og Proust - inviterer Antoine Compagnon leseren til å reflektere over vår digitale virkelighet.
Gjennom 40 korte, humoristiske kapitler, legger forfatteren ut om sitt forhold til den digitale tidsalderen, om hvordan våre digitale «proteser» - som han kaller sine mange elektroniske hjelpemidler i stadig større grad påvirker måten vi lever på, både på godt og vondt.
Antoine Compagnon skriver på en muntlig og lystig måte. Med sitt skråblikk på historien, tar han oss tilbake til tider med disketter, floppydisk og PowerPoints utilstrekkelighet. Vi tas med på en tankereise via Amazon og ebøker, til apper, sosiale medier og Wikipedia.
Han har ikke noen "alt var så mye bedre før" tankegang og han er ikke ute med noen pekefinger mot sosiale medier, eller våre nye elektroniske vaner. Litt humring ble det innimellom, og jeg vil påstå at boken er mindre melankolsk enn jeg hadde trodd, med tanke på tittelen på boken.
Jeg for min del frydet meg over gjensynet med forfatteren, og likte godt denne samlingen av tankespinn.
Antoine Compagnon er forfatter og professor ved Collège de France og Columbia University. Han har utgitt over 20 bøker om litteratur, deriblant En sommer med Montaigne som ble en bestselger i Norge da den kom ut på norsk i 2015.
Våre digitale vaner utvikler seg med lynets hastighet; ny teknologi beriker tilværelsen, men gjør den også fattigere. Den forandrer våre hverdagslige gester, våre daglige aktiviteter og arbeidsmetoder, vår væremåte vårt forbruksmønster og tidsfordriv og måten vi elsker på. I selskap med noen av sine helter fra fortiden - som blant andre Montaigne, Baudelaire og Proust - inviterer Antoine Compagnon leseren til å reflektere over vår digitale virkelighet.
Gjennom 40 korte, humoristiske kapitler, legger forfatteren ut om sitt forhold til den digitale tidsalderen, om hvordan våre digitale «proteser» - som han kaller sine mange elektroniske hjelpemidler i stadig større grad påvirker måten vi lever på, både på godt og vondt.
Antoine Compagnon skriver på en muntlig og lystig måte. Med sitt skråblikk på historien, tar han oss tilbake til tider med disketter, floppydisk og PowerPoints utilstrekkelighet. Vi tas med på en tankereise via Amazon og ebøker, til apper, sosiale medier og Wikipedia.
Han har ikke noen "alt var så mye bedre før" tankegang og han er ikke ute med noen pekefinger mot sosiale medier, eller våre nye elektroniske vaner. Litt humring ble det innimellom, og jeg vil påstå at boken er mindre melankolsk enn jeg hadde trodd, med tanke på tittelen på boken.
Jeg for min del frydet meg over gjensynet med forfatteren, og likte godt denne samlingen av tankespinn.
Forlag: Solum
Utgitt: 2015/på norsk 2016
Sider: 208
Kilde: Leseeksemplar
Antoine Compagnon er forfatter og professor ved Collège de France og Columbia University. Han har utgitt over 20 bøker om litteratur, deriblant En sommer med Montaigne som ble en bestselger i Norge da den kom ut på norsk i 2015.