Forfatteren av Maestra, Lisa Hilton er utdannet innen kunsthistorie, og har mange år bak seg som journalist og kunstkritiker. Denne kunnskapen kommer tydelig frem i Maestra, som har kjøp og salg av malerier i millionklassen som bakgrunnshistorie.
![]()
Fra bakpå boken:
Judith Rashleigh kommer fra beskjedne kår, men har etter flere års målbevisst jobbing klart å få seg en assistentjobb ved et av Londons større auksjonshus. Hun mestrer de sosiale kodene og er på vei oppover i kunstens verden, men mister jobben da hun kommer på sporet et grovt falskneri der en sjefene hennes er involvert. Blakk og desperat takker hun ja til en jobb som barvertinne. Som i auksjonshuset spiller Judith rollen hun er tildelt. Hun kler seg, snakker og fører seg slik de velbeslåtte mennene ønsker. Hun er snill pike.
Men samtidig dyrker hun et vennskap. En venn hun ikke har sett på lenge, men som har hjulpet henne tidligere. Som har vært der når ingen andre har stilt opp. En venn som en snill pike helst ikke bør ha: raseriet.
Historien tar oss med fra London via rivieraen til Zürich, Roma og Paris. Skildringene av kjente byer, får et fremdeles feriehungrig hjerte til å slå fortere, mens jetsetlivet sammen med "the rich and famous" appellerte mindre til meg.
Boken blir kalt en sensasjon og sammenlignes med seriene Fifty shades og The Calendar girl. Dette er erotiske bokserier jeg har skygget unna, så hvorfor jeg endte opp med Maestra, har jeg ikke noe godt svar på.
VG`s anmelder går kraftig ut mot den leseren som mot formodning skulle like boken, og beskylder ham eller henne for å ha et retardert kvinnesyn. Boken kaller han et gjennomkalkulert spekulasjonsprodukt, som er skrevet for å fylle opp forfatterens konto. Jeg er ikke enig.
Parallelt med at jeg leste Maestra, lyttet jeg til Den niende graven, en krim av Stefan Ahnhem. Jeg vil påstå at kvinnesynet som kom tydelig frem i den boken, gjorde meg mer oppbrakt enn det kvinnesynet i Maestra gjorde. Judith Rashleigh er en selvstendig, sterk kvinne som vet hva hun vil. Hun er snarrådig og tenker fort og vet å benytte seg av de sjansene som kommer hennes vei. At hun leser menn som en åpen bok og bruker dem (og kroppen sin) til å nå sine mål, ser jeg ikke på som kvinneforakt.
Selvfølgelig ble jeg litt satt ut av innslagene med grisete språk og de detaljerte sexbeskrivelsene, men dette kom i små doser gjennom boken, og var bare en liten del av handlingen. Parallellene til 1600-talls maleren Artemisia Gentileschi passet godt inn i handlingen, og alt som hadde med kunst å gjøre var veldig interessant.
Etterhvert skjønner leseren at Judith ikke er en "normal" jente, og da tenker jeg ikke på sexen. Hun slipper unna med det meste noe som er veldig usannsynlig. Jeg la ned den strenge pekefingeren, og bestemte meg for å ikke henge meg opp i detaljene. Det er mange som liker å drømme seg bort til et tilsynelatende bekymringsløst liv i sus og dus, seilende rundt på Middelhavet med full bankkonto, og med Maestro får du spunnet igang en drøm av denne typen.
Judith Rashleigh kommer fra beskjedne kår, men har etter flere års målbevisst jobbing klart å få seg en assistentjobb ved et av Londons større auksjonshus. Hun mestrer de sosiale kodene og er på vei oppover i kunstens verden, men mister jobben da hun kommer på sporet et grovt falskneri der en sjefene hennes er involvert. Blakk og desperat takker hun ja til en jobb som barvertinne. Som i auksjonshuset spiller Judith rollen hun er tildelt. Hun kler seg, snakker og fører seg slik de velbeslåtte mennene ønsker. Hun er snill pike.
Men samtidig dyrker hun et vennskap. En venn hun ikke har sett på lenge, men som har hjulpet henne tidligere. Som har vært der når ingen andre har stilt opp. En venn som en snill pike helst ikke bør ha: raseriet.
Historien tar oss med fra London via rivieraen til Zürich, Roma og Paris. Skildringene av kjente byer, får et fremdeles feriehungrig hjerte til å slå fortere, mens jetsetlivet sammen med "the rich and famous" appellerte mindre til meg.
Boken blir kalt en sensasjon og sammenlignes med seriene Fifty shades og The Calendar girl. Dette er erotiske bokserier jeg har skygget unna, så hvorfor jeg endte opp med Maestra, har jeg ikke noe godt svar på.
VG`s anmelder går kraftig ut mot den leseren som mot formodning skulle like boken, og beskylder ham eller henne for å ha et retardert kvinnesyn. Boken kaller han et gjennomkalkulert spekulasjonsprodukt, som er skrevet for å fylle opp forfatterens konto. Jeg er ikke enig.
Parallelt med at jeg leste Maestra, lyttet jeg til Den niende graven, en krim av Stefan Ahnhem. Jeg vil påstå at kvinnesynet som kom tydelig frem i den boken, gjorde meg mer oppbrakt enn det kvinnesynet i Maestra gjorde. Judith Rashleigh er en selvstendig, sterk kvinne som vet hva hun vil. Hun er snarrådig og tenker fort og vet å benytte seg av de sjansene som kommer hennes vei. At hun leser menn som en åpen bok og bruker dem (og kroppen sin) til å nå sine mål, ser jeg ikke på som kvinneforakt.
Selvfølgelig ble jeg litt satt ut av innslagene med grisete språk og de detaljerte sexbeskrivelsene, men dette kom i små doser gjennom boken, og var bare en liten del av handlingen. Parallellene til 1600-talls maleren Artemisia Gentileschi passet godt inn i handlingen, og alt som hadde med kunst å gjøre var veldig interessant.
Etterhvert skjønner leseren at Judith ikke er en "normal" jente, og da tenker jeg ikke på sexen. Hun slipper unna med det meste noe som er veldig usannsynlig. Jeg la ned den strenge pekefingeren, og bestemte meg for å ikke henge meg opp i detaljene. Det er mange som liker å drømme seg bort til et tilsynelatende bekymringsløst liv i sus og dus, seilende rundt på Middelhavet med full bankkonto, og med Maestro får du spunnet igang en drøm av denne typen.
Forlag: Tiden
Utgitt: 2016
Sider: 363
Kilde: Leseeksemplar