Redaktør Lynge av Knut Hamsun

Redaktør Lynge er den andre av tre romaner fra 1890-tallet som skal henge løselig sammen, av den grunn at noen av karakterene er de samme. Etter jeg leste Mysterier som er den første av disse tre, var jeg spent på hvilke karakterer derfra som også dukker opp i denne romanen.

Vi møter i begynnelsen kandidat Fredrik Ihlen, som er hjemmeboende i sin mors hus, sammen med sine søstre Charlotte og Sofie. De har tatt inn en leieboer Leo Høibro som losjerer på det ene rom, og spiser måltidene sammen med dem. I tillegg møter vi radikaleren og artiumskammeraten til Fredrik, Endre Bondesen. Familien Ihlen er av den "pene" sorten, men pengene har tatt slutt, og mor er avhengig av å få sin sønn ut i arbeid, og sine døtre giftet bort.
Til tross for at mye av handlingen dreier seg om denne familien, så er det redaktør Lynge i avisen Gazetten som er den egentlige hovedpersonen. Redaktøren jobber hardt for å sikre seg abonnenter og øke salget, mest på bekostning av konkurrenten Nordmanden.

Han er kynisk i forhold til hva han tar inn, hvem han lar skrive for seg og hvilke saker han betaler for. Noen ganger er han til og med villig til å putte noen kroner i rett lomme, for å få dreis på sakene.

Den unge, vakre, gifteklare Charlotte Ihlen med sin rake nakke, som stadig vekk ses syklende i byen er en katalysator for den myke siden av historien. Hennes bror høyremannen Fredrik Ihlen var innom Lynge tidlig i romanen for å få trykket et notat med tittel "Litt om våre bærsorter", et notat som ble skjøvet til side, helt til Lynges interesse for Charlotte begynte å blomstre.

Handlingen er politisk betonet, og kampen venstremannen Lynge kjemper er å få felt regjeringen som nå er fra høyre. Når også han forelsker seg i Charlotte, trykker han hennes brors notat, og ansetter ham likegodt som skribent, til tross for at de ikke deler politisk overbevisning. Alle karakterene er politisk bevisst, og de har mange sammenkomster hvor politikk diskuteres.

Det er ikke tvil om at Hamsun vil si noe med denne romanen. Selv kalte han den "en roman het som helvede", og var skrevet før valget for å diskreditere en politisk motstander, Olaf Thommessen, som den gang var redaktør av Verdens Gang.

Når det gjelder karakterene som skulle følge med over fra Mysterier, hadde de ikke en stor rolle i denne romanen. Jeg ble ikke overrasket over hvem karakterene var, men de ble henvist til med et par setninger her i Redaktør Lynge.

Dette er god underholdning, det er det ikke tvil om. Romanen er lett å lese og har mange intriger på forskjellige plan. Jeg kunne ikke hjelpe for å ha forfatteren i hodet mens jeg leste, og med tanke på det jeg vet om hans historie og holdninger, var det spennende å se hvordan han brukte redaktør Lynge til å frembringe sitt syn.



Jeg er den lykkelige eier av Hamsuns samlede verker, og har satt meg fore å lese alle 27 bøkene i samlingen. Vil du titte innom prosjektet kan du klikke her!