Så mye lengsel på så liten flate av Karl Ove Knausgård

Det går i Munch hos meg for tiden. Tidligere i vår besøkte jeg Oslo og Munchmuseet, men akkurat da mamma og jeg var der, fikk vi  bare tilgang til en liten trøste-utstilling, siden det var en knapp uke til Knausgårds store utstilling skulle åpne.
Jeg besøkte Munch-samlingen i Bergen i stedet, og har nettopp lest Lise Strømmes roman hvor Edvard Munch har en rolle. Er du hekta på Munch i litt leken tilnærming, kan jeg også anbefale Steffen Kverneland sin roman Vampyr, og Torstein Velsands bok Ibsen og Munch. 


Forlagets presentasjon:
Hva vil det si å være en av verdens største kunstnere? Hva var det med Munch som skilte ham ut fra hans samtidige, og som gjør at vi fortsatt ser på hans kunst og snakker om den? Karl Ove Knausgård nærmer seg Munchs bilder i et forsøk på å finne ut hva som stod på spill i dem, og på hvilke måter de lever videre i kulturen. Han oppsøker noen av Munchs steder, og han snakker om Munch med kunstnere og kunstkjennere, men først og fremst skriver han om sitt eget forhold til Munch, aldri langt unna det like grunnleggende som naive spørsmålet om hva kunst er og hva vi egentlig skal med den.


Etter å ha lest en lettlest ungdomsbok og en slukekrim på Hurtigruten, var tiden kommet til sakprosa. Det er ikke fritt for at jeg tok litt sats, siden jeg forventet mye sak og lite prosa, men sannelig ble jeg overrasket over hvor "tilgjengelig" denne boken var!

Boken er delt i tre, men her er ingen kapitler eller overskrifter, som gjør det lett for strukturerte lesere å på forhånd vite hvordan dette best kan gripes an. Knausgård sier dette om utstillingen: «Jeg ville vise ukjente bilder, ut fra forestillingen om at man da kunne se Munch som for første gang, som det han var, en maler som aldri falt til ro, og som aldri stivnet.» Kanskje det er denne tanken han har hatt med boken også, at leseren bare skal stupe inni det, som for å se Munch for første gang?

I teksten sin nevner han selvfølgelig mange bilder, noen av dem er vist ved slutten av hver del, men der uten tittel. Et register over de 14 bildene som er gjengitt i boken fant jeg helt bakerst, noe som hjalp meg til å finne hode og hale på bildeskildringene hans.

I innledningen forteller Knausgård om sitt forhold til maleriet Kålåker. Jeg hadde allerede sett på bildet uten å greie å formulere tanker om annet enn de konkrete sidene ved bildet, så jeg er himmelfallen når jeg hører hva bildet får Knausgård til å føle. Skal si jeg har mye å lære!


Dette er ikke en biografi om Edvard Munch, men vi lærer mye om kunstneren gjennom kunsten hans. I mangel av merkelapper har jeg gjort noe jeg aldri gjør, jeg har brukt kulepenn i boken. Det ble mange streker og kryss i margen, noe som tilsier at jeg lot meg begeistre. Jeg skal ikke prøve å gjengi boken, men gjør meg her et lite utvalg av det jeg festet meg ved. Det var spennende å høre om hvordan Knausgård har valgt mellom de 1000 maleriene og 20000 trykkene som fantes i Munchmuseets arkiver. Hvordan utstillingen er satt sammen, for at det hele skal fremstå som harmonisk og for å hedre Munchs serielle preferanser.

• Munchs bilder er distinkte og kraftfulle i sin utstråling. Det selvbiografiske er hele tiden nærværende.
• Han malte hele livet, helt til han døde på Ekely 80 år gammel
• Den livslange virksomheten hans kan deles inn i fire faser
• Han jobbet med sinnstilstander, følelseskonflikter og minner
• Munch vs Hamsun - Skrik vs Sult
• På grunn av informasjonstomheten er bildene gåtefulle og ofte vagt truende, mange forbundet med meningsløshet og fortidstap eller død.
• Han var finstemt overfor omgivelsene, inntrykksvar og han oppfattet stemningene rundt seg.
• Det finnes ingen regler i kunsten, bare konvensjoner
• Hvorfor en flom av inntrykk påvirker noen mer enn andre
• Munch ladet alle bilder med sitt eget - sine egne minner, sine egne stemninger og sine egne, personlige erfaringer - og gjorde det i sin egen stil med en egen motivkrets, slik at vi, dersom vi er åpne mot bildene hans, kan se det han så, og føle det han følte.

Da jeg leste gjennom boken for andre gang satt jeg ved pc`en og slo opp alle bildene etterhvert som de ble nevnt i boken. Dette var en spennende øvelse som jeg anbefaler, for den som vil lære og lese mer inn i hvert enkelt bilde.

Knausgård skriver drivende bra, med et flott språk uten for mye akademia. Det er lett å la seg rive med, også for de av oss som er noviser innen kunsten å forstå kunst.

Så mye lengsel på så liten flate ble lest den dagen på Hurtigruten da ferden gikk i trange fjorder omgitt av høye spisse fjell. Mitt hjerte var allerede sprekkeferdig av alt det fantastiske jeg hadde sett, så da jeg avsluttet dagen med Munchs bilder og Knausgårds tekst, gjorde det sterkt inntrykk.


Boken er blitt til i forbindelse med Karl Ove Knausgårds samarbeid med Munchmuseet om utstillingen Mot skogen – Knausgård om Munch, 6. mai–8. oktober 2017, der han blant annet har valgt ut flere malerier, grafiske trykk og skulpturer som aldri før har vært utstilt.

Munch-museet i Oslo

Vi har også masse flott Munch-kunst i Kunstmuseene i Bergen