 |
| Edvard Grieg museum - Troldhaugen |
Regntunge søndager er perfekt å bruke til museumsbesøk, men jeg var heldig å få noen små gløtt i fossregnet da jeg besøkte hagen. Museet består av det moderne bygget på bildet over, hvor selve utstillingen ligger. Her kan du kjøpe billett, souvenirer og kaffe. Egentlig var det ikke så mye å se, for selve utstillingen her inne er så liten at jeg kunne hatt hele denne seksjonen i stuen min, og det vi fikk se var bare plansjer med informasjon du kan få med et raskt søk på google.
Litt skuffet gikk jeg videre til hovedhuset til Grieg og Nina, og håpet å få kjenne litt på stemningen fra da de bodde her, men her var det heller lite å hente. De to rommene vi fikk komme inn i, var halvert med tau, og rommene inneholdt bare noen veldig utslitte møbler, som ikke ga noen vibrasjoner. Jeg tok også turen ned til Komponisthytten men der fikk man ikke komme inn.
 |
| Komponisthytten |
 |
| Han står og følger med :) |
 |
| Jeg sto i stuen til Edvard og Nina da jeg forgapte meg i utsikten |
Det som reddet dagen for meg var foredraget jeg fikk med meg. De har en foredragsserie hver dag kl. 14:15 som varer i rundt 20 minutter. Her er det ansatte på KODE som presenterer det som skal være deres personlige favoritt, av verkene til Grieg. Jeg fikk ikke med meg navnet på han som snakket i dag, men han var veldig flink, og det han fortalte om Griegs eneste symfoni var artig å få med seg.
Symfonien er det musikkstykket som skiller klinten fra hveten, når det gjelder bra og mindre bra komponister. Da Grieg ble uteksaminert fra Leipzig, reiste han til København og møtte Niels Gade, en dominerende skikkelse i dansk musikkliv og en ekspert på symfonier. Han anbefalte sin venn å reise hjem og skrive en symfoni, og det gjorde han.
Symfonien sto ferdig i 1865 og i tilbakemeldingene ble han berømmet for gode idèer, flotte mønstre og livlig fantasi.
Samme år hørte han symfonien til komponistkollega Johan Svendsen, og ble veldig kritisk til sin egen symfoni. Han arkiverte notearkene, og sammen med dem la han en lapp hvor det sto "Må aldri bli fremført".
Partituret lå i Bergen Offentlige Biblioteks kartoteker fra hans død og like til på midten av 70-tallet når Festspillene sammen med Arne Nordheim og Harald Sæverud søkte om å få dem frigjort. De fikk nei fra BOB, som sammen med Griegs arvinger ville respektere hans vilje. Det var en stor debatt i mediene rundt spørsmålet om symfonien skulle frigjøres eller ikke, men det var ikke før de ble fintet av noen russere at notene kom frem i lyset.
I 1981 hadde noen "forskere" (hermetegnene satt av meg) fått en kopi av symfonien av biblioteket. De skulle brukes i forskningsøyemed, men hahaha... stykket ble fremført av Moskva Radios Symfoniorkester. Da var det jo ikke noen grunn til å holde Edvard Griegs stykke hemmelig lenger, og det ble frigjort også i Norge, og ble fremført på Festspillene samme vår.
Det jeg hørte av stykket i dag var aldeles nydelig, så jeg skjønner ikke hva han var så beskjemmet over. Har du lyst å høre er symfonien kun et googlesøk unna 😊
