Dødevaskeren - debutromanen til Sara Omar

Sara Omar flyktet som 16-åring fra Kurdistan i 2001, og har de påfølgende 16 årene bodd i Danmark. Hun studerer statsvitenskap, og har fått publisert dikt i antologiutgivelser. Omar er aktiv i kvinneorganisasjoner, og i debutromanen sin gjør hun et utfall mot islam og Koranens legitimering av kvinneundertrykkelse.

Forlaget om boken:
Det nyfødte pikebarnet Frmesk er uønsket av sin far fordi hun er jente. Farmoren insisterer på at Frmesk blir omskåret, men liten og svak som hun er, frykter moren at spedbarnet ikke vil overleve inngrepet. Enda mer frykter hun mannens trussel om å ta Frmesk av dage ved å begrave henne levende. Utveien blir å la barnet vokse opp hos besteforeldrene. 

Frmesks mormor er dødevasker. Hun tar seg av døde jenter og kvinner som ingen andre vil begrave - kvinner som er drept i vanære eller skam. Det er et kjærlig hjem, men besteforeldrene kan ikke i det lange løp skjerme Frmesk mot den fysiske og psykiske overlast som ubønnhørlig nærmer seg fra alle sider. 


Mesteparten av handlingen foregår fra 1986 og noen år fremover. Vi er i Zamwa i Kurdistan (Irak), et område som var preget av krig og folkemord. I en liten del av handlingen befinner vi oss i nåtid, på et sykehus i Danmark, hvor vi møter igjen Frmesk som ung dame. Disse to handlingstrådene danner det grusomme bakteppet for en fortelling om et ekstremt utsatt jenteliv.

Det er sterke saker dette her, og spesielt nåtidshistorien skremmer meg. At det var sånn i Kurdistan på 80-tallet kan jeg forholde meg til, men at det kan trekkes linjer til Danmark i vår tid, er vanskelig å fatte. Ikke at jeg stiller spørsmål med sannhetsgehalten i historien, men hodet mitt kan ikke forstå. Jeg kan ikke fri meg fra tanken på hvordan vi nordmenn holdt på for tusen år siden, men å drive på sånn i vår moderne tid med tv, mobiler og internett er ufattelig.

Rubar kjente hvordan han vokste framfor henne.
"Jairan får aldri mer sette sine føtter i dette huset," sa han inn i øret hennes.
Kroppen hennes krympet seg, og hun kjente hvordan alt falt sammen inni henne. Nå begynte det. 
"Hun er et forbannet ludder som har krenket æren vår". 

Dette sier Anwar til Rubar, ikke lenge etter hun har satt Frmesk til verden. Hun slås og voldtas og skremmes fra sans og samling, med at datteren ikke er god nok og burde drepes. Dette er en verden hvor små pikebarn ikke er verdt noen ting, og de heldige overlever kanskje etter å ha blitt lagt ned på et jordgulv og omskåret med et glasskår, av skitne hender.

Gawhar som egentlig er mormoren til Frmesk redder henne, og hun vokser opp som datteren hennes. Hun er dødevaskeren, en "stilling" som minner om Nattmannen vi hadde på 1700-tallet, et menneske som for alltid er uren og bærer med seg skam. Mannen hennes derimot, er en reflektert mann, og samtalene om tro og tvil som de har seg i mellom, er fine å følge med på.

Når jeg leser om Lausanne-traktaten som serverte Kurdistan til hyenene på et sølvfat, og om hvordan Saddam Hussein fikk den muslimske verden til å se på kurderne som vantro, så skjønner jeg at jeg har mer å lære om konfliktene og religionen.

Dette er en tøff bok å lese, og jeg kan ikke si at jeg utelukkende følge sympati med kvinnene. For en gjeng med hurper vi møter her! de er absolutt ikke grei med hverandre. Alt snakket om å være urein, om å vanære familien og ikke minst om hvordan redselen for Allah gjennomsyrer alt de føler, tenker, sier og gjør, gjør meg helt matt. Jeg hadde trodd et vist samhold blant kvinnene var å oppdrive, men de er minst like drepende i drittslengingen sin, som mennene.

Sara Omar skriver veldig bra, hun har gode karakterer og et språk som passer til handlingen. Tematikken er brutal, og den skildrer dessverre virkeligheten slik mange lever den. 

Dødevaskeren er en av mange bøker jeg har lest, om muslimske land i krig og muslimske kvinner som blir undertrykket på det groveste, og som en balanse når jeg nyanserer mitt bilde på denne verdenen, er det en viktig bok. Den fikk meg til å google, og lære mer om områdene som kalles Kurdistan, og hvordan denne befolkningen lever.