Haruki Murakami - The strange library

Det var Marianne i ebokhyllami som skrev så vakkert og fengende om The strange library, så den havnet på handlelisten min for Londonturen. Utgitt i 1982, er dette en av Murakamis tidligste bøker, og jeg må innrømme at jeg undret meg over om det er en barnebok eller kunstnerisk fritenkning.

Handlingen er ganske enkel, en ung, ensom gutt på vei hjem fra skolen, funderer på hvordan de innkrevde skattepenger i det Ottomanske riket. Han stikker innom sitt lokale bibliotek for å finne ut av dette, og det er her eventyret starter.

Etter å ha fått hjelp av damen i resepsjonen, går han videre til rom 107 hvor han skulle henvende seg. Her møter han en gammel mann, og han ytrer sin forespørsel, før han blir sendt videre til de aller innerste gemakker av biblioteket.

I fortsettelsen er det bare for leseren å lene seg tilbake å nyte turen, for her er det fantasi og forvirring på høyt plan. Han møter nemlig flere mennesker i dypet av dette biblioteket, og før det løsner ser det ganske så mørkt ut for den unge veloppdragne gutten.

Boken har illustrasjoner på annenhver side, av alt fra småkaker til sko og fugler. Jeg er redd at om jeg hadde flippet i boken da jeg sto inne på Foyles i London, hadde jeg ikke kjøpt den, for den ser ganske rar ut. Heldigvis var den innbundet i folie, og jeg la den raskt og uten betenkning i haugen min.