Aftenland av Therese Bohman

Aftenland er mitt første møte med journalist og forfatter Therese Bohman. Hun ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for romanen Den andre kvinnen, så nå gjenstår det å se om årets utgivelse mottar like gode tilbakemeldinger.

Forlaget om boken:
Aftenland handler om Karolina som er professor i kunsthistorie. Anton er hennes doktorgradsstudent. Når han sier han har funnet ny informasjon som forandrer historieskrivingen om svensk bildekunst, blir Karolina dratt inn et spill med flere uventet lag, både følelsesmessig og profesjonelt. Men hvem er det egentlig som utnytter hvem?

Når vi blir kjent med de to karakterene får vi samtidig høre mye om hva som representerer symbolistisk kunst. I Berlin har Anton Strømberg kommet over en brevsamling som knytter den ukjente modernisten Ebba Ellis til den mer kjente Franz von Stuck. Dette kunstvitenskapelige scoopet, er stipendiat Antons innfallsvinkel til en doktorgrad, som vil sette spor.

Det kan jo være slik, sa hun. At de beste relasjonene er de som aldri blir romantiske, eller seksuelle, men som liksom har potensial til å bli det. Der det finnes en slags undertrykt tiltrekning som man aldri setter navn på eller slipper fram, og som opphøyer hele relasjonen. 

Språket er ladet med stemninger og underliggende betydninger, og teksten byr på mange tankevekkende observasjoner, som at "definisjonen på lykke er en tilværelse bygget på en perfekt kombinasjon av trygghet og frihet". Er ikke det sant, så vet ikke jeg. Bohman sier også et sted noe om hvordan enkelte lytter og responderer på det du sier, med fasade av uberørthet, og det hun forklarer denne parasittatferden med, festet seg hos meg.

Aftenlandet er en roman med en tynn historie, som fylles ut av flere bihistorier. Karolina skildrer  industrisamfunnet hvor hun vokste opp, eksen Anders som kommer inn i livet hennes igjen, bare for å forsvinne, og av møter i forlaget hun skriver litt for. For meg som ville finne ut av "hvem som utnytter hvem?" ble dette forstyrrelser, som i mitt hode ikke tilføyde den opprinnelige historien noe.

Hovedhandlingen dreier seg om Karolinas manglende sexliv. Hun er "førti, feit og ferdig", føler seg mislykket og trives dårlig uten kjæreste. Selvrealiseringen hun har bedrevet de siste tjue årene av sitt liv, skulle hun gjerne ha byttet ut med en lærerjobb, mann og barn. Karolina er opptatt av å stimulere kroppen med kunst, alkohol og sex, og hun grunner over hva som skjer når det ikke gjør deg glad lenger.

Heldigvis fikk vi en god dose kunst i denne romanen, og for det skal Bohman ha takk. Hun lærer oss om kunstnerisk og intellektuell utveksling, forklarer hvorfor vi må forstå kunsten, ikke dømme 130 år gamle kunstverk for elendig kvinnesyn, for eksempel.

Aftenland er en velskrevet roman med gode karakterskildringer. Den holdt på oppmerksomheten min gjennom hele lesningen, men jeg synes forlagets skildring av handlingen, er litt for spisset mot noe, som kun med godvilje kan sies å finne sted.