Til ungdommen av Linn Skåber og Lisa Aisato

Denne boken ønsket jeg meg til jul, og fikk den! For en vidunderlig bok, jeg nøt tekster og illustrasjoner i en lang, lat første juledags formiddag, og kan ikke si annet enn at jeg er mektig imponert. Illustrasjonene er snappet fra boken ☺

Forlaget om boken:
Ungdomstiden er spennende, fin, morsom og noen ganger både vanskelig og rar. Foreldrene står på sidelinjen og prøver å forstå, men det er ikke lett. Det er brytningstid. Man står midt imellom. Sammen med andre og helt alene.

Linn Skåber har intervjuet ungdommer og spurt dem om livet, kviser, fred og savn. Om det å være litt barn og litt voksen. Hva er det beste med å være ungdom? Verste? Hva burde vært annerledes? Hvorfor er de voksne så kjipe? Hva er du redd for?
Materialet har hun brukt til å skrive fiktive monologer der hun forsøker å si noe om denne fine og håpløse tiden – fra barn til voksen. 

Tekstene i denne boken kalles monologer. De fremstår som små noveller, taler eller dikt med historier sett fra en ungdoms perspektiv. Den som snakker er en ungdom som ofte ikke har det så bra, men teksten fremstår allikevel som positiv og full av håp.




Jeg likte boken veldig godt, og som svoren Aisato-fan, kommer dette til å bli en bok jeg tar frem igjen, om ikke annet for å nyte de talende illustrasjonene hennes. For meg som ikke ser tv er Linn Skåber bare en fjern karakter fra underholdningsdelen av dette mediet, men jeg har sett så pass mye til henne at jeg ble positivt overrasket over alvoret hun tar frem i poesien sin.