En høyere rettferdighet er Hjorth og Rosenfeldts sjette bok i serien om Sebastian Bergman. Jeg digger denne serien, den er skikkelig creepy til tider, og veldig godt skrevet, så her snakket vi skyhøye forventninger i forkant av lytteopplevelsen.
![]()
Forlaget om boken:
Kriminalpsykolog Sebastian Bergman har innsett at hans dager på Riksmord er over, nå holder han forelesninger og skriver bøker. Den eneste han har sporadisk kontakt med, er Ursula. Datteren Vanja har han ikke hørt fra på fire måneder.
Vanja har en midlertidig jobb som etterforsker i Uppsala. Nå jobber hun med en serie overfallsvoldtekter, der gjerningsmannen smyger seg på ofrene bakfra, bedøver dem med en sprøyte og trekker en sekk over hodet før han fyllbyrder overgrepet. Når et av ofrene dør, kobles Riksmord inn. Og snart også Sebastian Bergman.
Nok en gang tvinges teamet til å legge sine personlige problemer og konflikter til side for å fange den brutale voldtektsmannen som hele Uppsala frykter. Etter hvert er det ting som tyder på at ofrene ikke er tilfeldige.
Den som har fulgt denne serien vet at dynamikken etterforskerne imellom utgjør en stor del av handlingen. Til og med den bratte spenningskurven kan tilskrives enkelte av karakterenes gjøren og laden i privat regi. Jeg kan ikke annet enn undre meg om det er slik at om vi kommer tett nok innpå livet på kolleger, så vil de vise sider av seg selv vi ikke aner noe om.
Forhistorien er viktig i denne serien, så hopp for all del ikke rett inn i denne sjette boken, til det er serien alt for god (du ville gått glipp av mye god underholdning). Karakteroppbyggingene har foregått over flere bøker, og heldigvis går ikke forfatterduoen i den fellen at de repeterer for nye lesere, det hadde jaget vekk de som har fulgt med en stund.
Mannen som ikke var morder - Dødens disippel - Fjellgraven - Den stumme jenta - Ikke bestått - En høyere rettferdighet
Handlingen er kronologisk, og fortelles for det meste av en stemme, bortsett fra noen få ganger når det er ugjerningsmannen vi hører. Plottet er intrikat og løsningen avsløres ikke før helt mot slutten. Språkstilen er karakteristisk for denne typen bladvender, med mye dialog og en røff sjargong.
Selv var jeg forberedt på at konflikten mellom Sebastian og Vanja fremdeles er betent, så jeg hang meg ikke så veldig opp i at dette fikk god plass. Det er andre hemmeligheter som avsløres i denne boken som er vel så interessante, og selv om dette er en temmelig hardbarka krim, så gis leseren også noen kloke refleksjoner å tygge på.
Lydbokversjonen av En høyere rettferdighet er glimrende lest inn av Ivar Nergaard, og siden det passet seg slik at jeg innimellom leste selv, fikk jeg oppleve "pageturnereffekten" siden boken har korte kapitler og mye luft. Dette er en av de beste krimseriene jeg leser, og denne sjette boken anbefales på lik linje med de foregående.
Kriminalpsykolog Sebastian Bergman har innsett at hans dager på Riksmord er over, nå holder han forelesninger og skriver bøker. Den eneste han har sporadisk kontakt med, er Ursula. Datteren Vanja har han ikke hørt fra på fire måneder.
Vanja har en midlertidig jobb som etterforsker i Uppsala. Nå jobber hun med en serie overfallsvoldtekter, der gjerningsmannen smyger seg på ofrene bakfra, bedøver dem med en sprøyte og trekker en sekk over hodet før han fyllbyrder overgrepet. Når et av ofrene dør, kobles Riksmord inn. Og snart også Sebastian Bergman.
Nok en gang tvinges teamet til å legge sine personlige problemer og konflikter til side for å fange den brutale voldtektsmannen som hele Uppsala frykter. Etter hvert er det ting som tyder på at ofrene ikke er tilfeldige.
Den som har fulgt denne serien vet at dynamikken etterforskerne imellom utgjør en stor del av handlingen. Til og med den bratte spenningskurven kan tilskrives enkelte av karakterenes gjøren og laden i privat regi. Jeg kan ikke annet enn undre meg om det er slik at om vi kommer tett nok innpå livet på kolleger, så vil de vise sider av seg selv vi ikke aner noe om.
Forhistorien er viktig i denne serien, så hopp for all del ikke rett inn i denne sjette boken, til det er serien alt for god (du ville gått glipp av mye god underholdning). Karakteroppbyggingene har foregått over flere bøker, og heldigvis går ikke forfatterduoen i den fellen at de repeterer for nye lesere, det hadde jaget vekk de som har fulgt med en stund.
Mannen som ikke var morder - Dødens disippel - Fjellgraven - Den stumme jenta - Ikke bestått - En høyere rettferdighet
Handlingen er kronologisk, og fortelles for det meste av en stemme, bortsett fra noen få ganger når det er ugjerningsmannen vi hører. Plottet er intrikat og løsningen avsløres ikke før helt mot slutten. Språkstilen er karakteristisk for denne typen bladvender, med mye dialog og en røff sjargong.
Selv var jeg forberedt på at konflikten mellom Sebastian og Vanja fremdeles er betent, så jeg hang meg ikke så veldig opp i at dette fikk god plass. Det er andre hemmeligheter som avsløres i denne boken som er vel så interessante, og selv om dette er en temmelig hardbarka krim, så gis leseren også noen kloke refleksjoner å tygge på.
Lydbokversjonen av En høyere rettferdighet er glimrende lest inn av Ivar Nergaard, og siden det passet seg slik at jeg innimellom leste selv, fikk jeg oppleve "pageturnereffekten" siden boken har korte kapitler og mye luft. Dette er en av de beste krimseriene jeg leser, og denne sjette boken anbefales på lik linje med de foregående.
Forlag: Aschehoug og Lydbokforlaget
Utgitt: 2019
Spilletid/sider: 10:31/463
Kilde: Anmeldereksemplar