Det er deilig å reise til Italia, og med Rosa Ventrella får vi stå på sidelinjen og observere det genuine Bari. Her bruser blodet, lyder og lukter fyller sansene, mens livet leves så tett på hverandre, at jeg nesten får litt pustebesvær. Heldige meg som skal til Italia i sommer, selv om vi ikke skal helt sør til Bari.
![]()
Forlaget om handlingen:
1980-tallet. Somrene i det gamle Bari foregår i smugene mellom hvitmalte murvegger. Ungdommen møtes i de labyrintiske stredene som dufter av opphengt klesvask og putrende tomatsaus. Maria vokser opp sammen med sine to eldre brødre, Giuseppe og Vincenzo. Hun er liten og mørk, med stor munn og smale øyne som gnistrer som nålespisser. Hun er lidenskapelig, trassig og uforskammet, i besittelse av en villskap som skiller henne fra de andre jentene i bydelen. Der hun bor og lever er vold dagligdags; det er vanskelig å unnslippe den. Det eneste faste punkt i barne- og ungdomsårene er Michele, sønn av den mest ulykksalige familien i hele det gamle Bari. Vennskapet mellom Maria og Michele blir stadig sterkere til tross for fiendskapet mellom familiene deres, og til tross for alle slag livet gir.
Når vi møter Maria i begynnelsen er hun ti år. Selv om dette skal være på 80-tallet så virker det som handlingen finner sted femti år tidligere. Bydelen blir skildret med gamle og unge som formelig bor utenfor huset sitt, i snakk med naboer og forbipasserende. Intriger bygges rundt vennskap og uvennskap i gaten og i skolegården. Vi får skarpe observasjoner av dette strøket i Bari, hvor de sosiale forskjellene er store. Her er vold og brutalt snakk dagligdags, noe som kan tilskrives mangel på utdannelse og det tilsynelatende fraværet av mulighet for et bedre liv.
Romanen er bygget opp av en sanselig historie som har sine små spenningstopper i form av konkrete hendelser. Etter å ha opplevd Marias far som voldelig og urettferdig, nyanseres bildet med historien om hvordan mor og far møtte hverandre. Vi hører også om brorens atferdsvansker, som moren mener skyldes demoner som skal kureres ved å ty til en trollkvinnes ritualer.
Fra tidligere romaner fra Italia kjenner jeg igjen bruken av dialekt. Her hos Rosa Ventrella høres det ut som dialekten til disse fattige er fryktelig ulik det italienske språket som læres på skolen. Det er interessant å prøve å forstå hvor mye språket vårt avslører vår herkomst.
Historien om en anstendig familie er en sanselig fortelling, hvor varm luft, bugnende blomsterkasser, sikadenes sang og fønvind gjør underverker for en solhungrig sjel.
1980-tallet. Somrene i det gamle Bari foregår i smugene mellom hvitmalte murvegger. Ungdommen møtes i de labyrintiske stredene som dufter av opphengt klesvask og putrende tomatsaus. Maria vokser opp sammen med sine to eldre brødre, Giuseppe og Vincenzo. Hun er liten og mørk, med stor munn og smale øyne som gnistrer som nålespisser. Hun er lidenskapelig, trassig og uforskammet, i besittelse av en villskap som skiller henne fra de andre jentene i bydelen. Der hun bor og lever er vold dagligdags; det er vanskelig å unnslippe den. Det eneste faste punkt i barne- og ungdomsårene er Michele, sønn av den mest ulykksalige familien i hele det gamle Bari. Vennskapet mellom Maria og Michele blir stadig sterkere til tross for fiendskapet mellom familiene deres, og til tross for alle slag livet gir.
Når vi møter Maria i begynnelsen er hun ti år. Selv om dette skal være på 80-tallet så virker det som handlingen finner sted femti år tidligere. Bydelen blir skildret med gamle og unge som formelig bor utenfor huset sitt, i snakk med naboer og forbipasserende. Intriger bygges rundt vennskap og uvennskap i gaten og i skolegården. Vi får skarpe observasjoner av dette strøket i Bari, hvor de sosiale forskjellene er store. Her er vold og brutalt snakk dagligdags, noe som kan tilskrives mangel på utdannelse og det tilsynelatende fraværet av mulighet for et bedre liv.
Romanen er bygget opp av en sanselig historie som har sine små spenningstopper i form av konkrete hendelser. Etter å ha opplevd Marias far som voldelig og urettferdig, nyanseres bildet med historien om hvordan mor og far møtte hverandre. Vi hører også om brorens atferdsvansker, som moren mener skyldes demoner som skal kureres ved å ty til en trollkvinnes ritualer.
Fra tidligere romaner fra Italia kjenner jeg igjen bruken av dialekt. Her hos Rosa Ventrella høres det ut som dialekten til disse fattige er fryktelig ulik det italienske språket som læres på skolen. Det er interessant å prøve å forstå hvor mye språket vårt avslører vår herkomst.
Historien om en anstendig familie er en sanselig fortelling, hvor varm luft, bugnende blomsterkasser, sikadenes sang og fønvind gjør underverker for en solhungrig sjel.
Forlag: VigmostadBjørke
Utgitt: 2019
Sider: 335
Kilde: Leseeksemplar