De fleste kjenner nok Camilla Läckberg fra hennes tidligere krimserie med Erica Falck som hovedperson i vakre Fjällbacka. Gullburet er ikke krim med etterforsking som hovedfokus, men en slags psykologisk thriller som, om sant skal sies, irriterte meg litt.
Forlaget om handlingen:
På overflaten kan det se ut som om Faye har alt. En perfekt mann, en elsket datter og en luksuriøs leilighet i den fineste delen av Stockholm. Men mørke minner fra oppveksten i Fjällbacka jager henne, og hun føler seg stadig mer som fange i et gullbur. En gang var hun en sterk kvinne med ambisjoner, men for Jacks skyld har hun gitt opp alt.
Da han sviker henne, blir hele Fayes verden rasert. Plutselig har hun ingenting i det hele tatt. Først er hun rådvill, men så bestemmer hun seg for å ta igjen og begynner å planlegge en grusom hevn.
Da jeg etter noen timers lytting sto i kø på ARK for å betale noen, vel... bøker, skulle damen foran meg betale for sin nye krim, Gullburet. Det var like før jeg pikket henne på skulderen for å be henne velge en annen bok.
Frem til Faye tar sin mann på fersken med en ung og myyyye tynnere dame i sin egen ekteseng, så har jeg ergret meg grønn over den nevnte Faye og hennes selvutslettende personlighet. Hun har opplevd ting i oppveksten som hun delvis skjuler, men bortsett fra dette så overlates ingenting til leseren å finne ut av.
Når hun blir tvunget til å klare seg selv, blir hun (hokus pokus) utrolig selvstendig og oppegående, og handlingen går inn i en fase hvor hun nærmest fremstilles som "superwoman". Etterhvert blir dette en historie om hevn, fortiden hennes avsløres litt etter litt, samtidig som vi hører om hvordan hun hevner sviket fra ektemannen.
Mot slutten blir en ny tematikk lansert, og boken får et sentimentalt preg, som i mine øyne ikke passet inn med handlingen forut for dette.
Som du sikkert skjønner, Gullburet ble en skikkelig nedtur for min del. Det hjalp heller ikke at jeg for sent la merke til, at innleseren er den samme som leste inn Si at du er min, en jeg hadde lovet meg selv å styre unna i fremtiden. Alle har lov å ha en dårlig dag på jobb, men Camilla Läckberg, dette her holder ikke.
Forlaget om handlingen:
På overflaten kan det se ut som om Faye har alt. En perfekt mann, en elsket datter og en luksuriøs leilighet i den fineste delen av Stockholm. Men mørke minner fra oppveksten i Fjällbacka jager henne, og hun føler seg stadig mer som fange i et gullbur. En gang var hun en sterk kvinne med ambisjoner, men for Jacks skyld har hun gitt opp alt.
Da han sviker henne, blir hele Fayes verden rasert. Plutselig har hun ingenting i det hele tatt. Først er hun rådvill, men så bestemmer hun seg for å ta igjen og begynner å planlegge en grusom hevn.
Da jeg etter noen timers lytting sto i kø på ARK for å betale noen, vel... bøker, skulle damen foran meg betale for sin nye krim, Gullburet. Det var like før jeg pikket henne på skulderen for å be henne velge en annen bok.
Frem til Faye tar sin mann på fersken med en ung og myyyye tynnere dame i sin egen ekteseng, så har jeg ergret meg grønn over den nevnte Faye og hennes selvutslettende personlighet. Hun har opplevd ting i oppveksten som hun delvis skjuler, men bortsett fra dette så overlates ingenting til leseren å finne ut av.
Når hun blir tvunget til å klare seg selv, blir hun (hokus pokus) utrolig selvstendig og oppegående, og handlingen går inn i en fase hvor hun nærmest fremstilles som "superwoman". Etterhvert blir dette en historie om hevn, fortiden hennes avsløres litt etter litt, samtidig som vi hører om hvordan hun hevner sviket fra ektemannen.
Mot slutten blir en ny tematikk lansert, og boken får et sentimentalt preg, som i mine øyne ikke passet inn med handlingen forut for dette.
Som du sikkert skjønner, Gullburet ble en skikkelig nedtur for min del. Det hjalp heller ikke at jeg for sent la merke til, at innleseren er den samme som leste inn Si at du er min, en jeg hadde lovet meg selv å styre unna i fremtiden. Alle har lov å ha en dårlig dag på jobb, men Camilla Läckberg, dette her holder ikke.
Forlag: Lydbokforlaget
Utgitt: 2019
Spilletid: 9:47
Kilde: Lytteeksemplar