I den nye bokserien Ibsen NOR har tre skandinaviske forfattere latt seg inspirere av Henrik Ibsens teaterstykker, og gjendiktet historiene etter eget hode. Vigdis Hjorths gjendiktning av Hedda Gabler er glimrende lesning, spennende og morsom på samme tid, så denne må du få med deg!
![]()
Forlaget om boken:
Henrik Falk kommer hjem fra bryllupsreise med sin høygravide kone Elsa; han føler seg allerede fanget. Han har tapt familiearven sin på aksjemarkedet. Nå er han ansatt på svigerfarens bensinstasjon og bor i et hus i hans hage. Henrik Falk kan ikke utstå trivialitetene og intimiteten i svigerfamiliens liv; fotmassasje, 17. mai-snitter og kvisthjerte på døra. Da Henrik Falk får vite at hans tidligere kjæreste, den kontroversielle kunstneren Tale Løvlie, har kjøpt barndomshjemmet hans, blir situasjonen uutholdelig.
Forlag: Oktober
Utgitt: 2019
Sider: 137
Kilde: Leseeksemplar
Hedda Gabler kom ut i 1890 og satt opp på teater året etter. Det sies at mottakelsen ikke var særlig god, og det kan jeg nesten forstå, tatt i betraktning hvilke holdninger som kommer frem i historien.
Jeg kjenner Hedda Gabler fra oppsetningen på DnS for ikke lenge siden, men man trenger ikke kjenne historien for å ha glede av romanen Henrik Falk. Vigdis Hjorth gir oss en moderne samtidsskildring, hvor frihetstrangen til hovedpersonen føles på leserens kropp, som en tvangstrøye.
Allerede i den innledende scenen får jeg pusteproblemer av situasjonen Henrik Falk har satt seg selv i. For det er det han har gjort, vært fornuftig og gjort det beste for å komme ut av en økonomisk knipe. Han er en snill mann og vil ikke sin kone vondt, men forakten han føler for det småborgerlige livet hun og foreldrene lever, skinner gjennom i alt han tenker og sier.
Det er lett å identifisere seg med hovedpersonen i denne romanen, selv om en selv har all den frihet en ønsker i livet. Dette avsnittet mot slutten av boken, hvor Henrik oppsøker Tale i hennes hjem, leste jeg flere ganger, jeg synes det oser av brutte lenker og håp:
Følelsen av å være løsrevet, revet løs fra det grønne, og han spurte hvor det var blitt av prinsippene, og hun svarte at prinsipper var til for å brytes, av og til, la hun til, at å leve streit var vel og bra, men det måtte settes i perspektiv, sa hun, det hadde sine begrensninger, sa hun, gode manerer var ikke alltid forenlig med en følsom natur, sa hun, det ville liv måtte også leves, han nikket ivrig.
Reagerer du på syntaksen i denne smakebiten, kan jeg berolige deg med at teksten flyter veldig godt. Her er dialogen implementert i teksten, litt uvant kanskje, men det var med på å gi meg en flott leseopplevelse. Rammefortellingen er forsåvidt enkel og tydelig, samfunnsengasjement, kvinnesyn og alt det andre Ibsen (og Hjorth) vil pirke i, skrives her frem på en måte som engasjerer og underholder.
Det var Beathes fristende omtale av boken som gjorde at den ble prioritert foran alt annet denne siste dagen i november.
Henrik Falk kommer hjem fra bryllupsreise med sin høygravide kone Elsa; han føler seg allerede fanget. Han har tapt familiearven sin på aksjemarkedet. Nå er han ansatt på svigerfarens bensinstasjon og bor i et hus i hans hage. Henrik Falk kan ikke utstå trivialitetene og intimiteten i svigerfamiliens liv; fotmassasje, 17. mai-snitter og kvisthjerte på døra. Da Henrik Falk får vite at hans tidligere kjæreste, den kontroversielle kunstneren Tale Løvlie, har kjøpt barndomshjemmet hans, blir situasjonen uutholdelig.
Forlag: Oktober
Utgitt: 2019
Sider: 137
Kilde: Leseeksemplar
Hedda Gabler kom ut i 1890 og satt opp på teater året etter. Det sies at mottakelsen ikke var særlig god, og det kan jeg nesten forstå, tatt i betraktning hvilke holdninger som kommer frem i historien.
Jeg kjenner Hedda Gabler fra oppsetningen på DnS for ikke lenge siden, men man trenger ikke kjenne historien for å ha glede av romanen Henrik Falk. Vigdis Hjorth gir oss en moderne samtidsskildring, hvor frihetstrangen til hovedpersonen føles på leserens kropp, som en tvangstrøye.
Allerede i den innledende scenen får jeg pusteproblemer av situasjonen Henrik Falk har satt seg selv i. For det er det han har gjort, vært fornuftig og gjort det beste for å komme ut av en økonomisk knipe. Han er en snill mann og vil ikke sin kone vondt, men forakten han føler for det småborgerlige livet hun og foreldrene lever, skinner gjennom i alt han tenker og sier.
Det er lett å identifisere seg med hovedpersonen i denne romanen, selv om en selv har all den frihet en ønsker i livet. Dette avsnittet mot slutten av boken, hvor Henrik oppsøker Tale i hennes hjem, leste jeg flere ganger, jeg synes det oser av brutte lenker og håp:
Følelsen av å være løsrevet, revet løs fra det grønne, og han spurte hvor det var blitt av prinsippene, og hun svarte at prinsipper var til for å brytes, av og til, la hun til, at å leve streit var vel og bra, men det måtte settes i perspektiv, sa hun, det hadde sine begrensninger, sa hun, gode manerer var ikke alltid forenlig med en følsom natur, sa hun, det ville liv måtte også leves, han nikket ivrig.
Reagerer du på syntaksen i denne smakebiten, kan jeg berolige deg med at teksten flyter veldig godt. Her er dialogen implementert i teksten, litt uvant kanskje, men det var med på å gi meg en flott leseopplevelse. Rammefortellingen er forsåvidt enkel og tydelig, samfunnsengasjement, kvinnesyn og alt det andre Ibsen (og Hjorth) vil pirke i, skrives her frem på en måte som engasjerer og underholder.
Denne må du lese!
Det var Beathes fristende omtale av boken som gjorde at den ble prioritert foran alt annet denne siste dagen i november.