Drapet på Entry Island av Peter May

Peter May gjorde seg bemerket med trilogien fra øya Lewis i Ytre Hebridene. Jeg leste de tre bøkene i denne serien på rappen, signerte med å besøke British Museum for å se de ekte Lewisbrikkene, som er utstilt her.

Forlaget om boken:
Kriminalbetjent Sime Mackenzie blir sendt fra Montreal til Madeleine-øyene for å etterforske et drap på Entry Island, et engelsktalende, isolert samfunn 130 mil fra det kanadiske fastlandet. Øyas rike forretningsmann, James Cowell, er knivdrept, og mye tyder på at hans kone, Kirsty, er den skyldige.
For Sime virker saken opplagt, men da han møter den mistenkte kvinnen, vekker hun til live minner han ikke kan forstå. Selv om han aldri kan ha truffet Kirsty, er han overbevist om at de kjenner hverandre.

Sime har lenge vært plaget av søvnløshet. Nå hjemsøkes han av drømmer om en skotsk fortid, om sine forfedres liv i et annet århundre, om en gutt som het Sime som vokste opp på vestkysten av Isle of Lewis og kjente en jente som het Kirsty. Hvordan henger fortiden og nåtiden sammen, og hva skjedde da så mange ble fordrevet fra Ytre Hebridene på 1800-tallet?

Uten å ha lest baksideteksten på boken hoppet jeg i det, og jeg må innrømme at det gikk noen timers lytting til og fra jobb før jeg bet i det sure eplet og tok frem boken, som jeg også hadde. Etter å ha lest forlagets skildring av handlingen falt litt på plass, og videre lesing/lytting gikk som en lek.

Franske navn fester seg dårlig i mitt hode, så i politistaben som ble sendt til Entry Island var det først og fremst karakteren Sime som fikk kjøtt på beina. Når dramatikken etterhvert skrus til, trer også de andre frem. Beboerne på øya blir levende med en gang, den 35 år gamle mannen som fremdeles er som en 12 åring, moren hans, og naboene som ikke er like trygg på ham, er glimrende skildret.

Handlingen hopper frem og tilbake mellom politietterforskingen og det historiske bakbildet. Begge historiene utvikler seg på en medrivende måte, men det er nok den eldste som bringer frem følelsene mine. Den store flukten fra feilslåtte avlinger og sult, som skotter og irer gjorde på 1800-tallet, forklares delvis ved godseiernes umenneskelige behandling av leilendingene sine. Begivenhetene som utspiller seg, gjorde noe med min oppfatning av denne samfunnsstrukturen. Neste gang jeg ser et stort gods med vidstrakte marker hvor sauer beiter, kommer jeg til å tenke på denne boken, og gremmes over hvorfor ikke markene er spettet med leilendingenes små gårdshus.

Det er spennende å høre om leveforholdene på denne engelsktalende øya midt i de fransktalende Madelenøyene. Peter May er en grundig og overbevisende forfatter når det gjelder historiske skildringer, noe han igjen beviser med 1800-talls historien vi får her.

Drapet på Entry Island er glimrende historiefortelling, den er velskrevet, underholdende og en skikkelig bladvender. Bøker som får meg til å google får en ekstra stjerne i boken, og det gjorde denne. Sigurd Myhre som har lest inn lydboken, har gjort dette etter alle kunstens regler, han er behagelig å høre på.

Peter May har en lang liste bøker bak seg fordelt på tre serier og et knippe "standalones". I likhet med Coffin Road som kom ut i 2016 er Drapet på Entry Island som kom ut i 2014 krim som ikke hører hjemme i en serie, så det er bare til å hoppe i det.