Endelig, en ny krim fra Tove Alsterdal! Det er ikke tvil om at svenskene liker det Alsterdal skriver for Blintunnel ble kåret til Årets beste krim i 2019. Det gjorde også Ingen vei tilbake da den kom ut i 2014. Jeg har også lest Evas siste vitne, som er like imponerende bra som de andre.
![]()
Forlaget om handlingen:
Et barnelik i en forlatt tunnel vekker en farlig historie til live.
Daniel har mistet jobben og ønsker seg vekk fra livet i Sverige. Sonja går med på å selge rekkehuset og søke drømmen om et annet liv - på en vingård fjernt fra deres gamle hverdag.
Gården ligger i Tsjekkia, i området som en gang kaltes Sudetenland og var del av Hitlers rike. Den har stått tom i årtier, vinmarkene er overgrodde.
Når Daniel slår opp en gjenmurt vegg i kjelleren, forvandles det nye livsprosjektet til et mareritt. Snart forstår Sonja hvorfor huset mangler speil.
Uhyggelig, spennende og til de grader engasjerende, er stikkord som poppet opp i hodet mitt etter jeg har lest ferdig Blindtunnel. Uten å gå i dybden på Sonja og Daniels bakgrunn, dras vi inn i begivenhetene som finner sted når de holder på å pusse opp den gamle vingården de har kjøpt i Tsjekkia. Det de sliter med i forholdet sitt kommer frem litt etter litt, og forklarer hvorfor kommunikasjonen dem i mellom er så dårlig.
Alsterdal benytter seg av et historisk aspekt fra andre verdenskrig, som få har hørt om. Det fikk meg til å google Dresden, Sudetenland og flere andre stedsanvisninger som kom frem i handlingen.
Tunnelen var ikke bredere enn at jeg kunne ta på veggen på begge sider, den hellet svakt nedover. Hvis den begynte å svinge og dele seg, måtte jeg snu, hvis ikke ville jeg være fortapt.
Så endte murveggen til høyre for meg, forsvant under hånden min. Det var et stort hull der, en åpning inn til et murt hvelv.
Det er nå jeg skal snu, tenkte jeg, ikke gjøre noe dumt.
Bakgrunnsteppet for historien er troverdig, og skildringene av den mørke skulende stemningen i landsbyen de har slått seg ned i, føles også veldig ekte. Det er ikke tvil om at de gamle konfliktene i landene øst i Europa fremdeles preger barn og barnebarn av de som var midt oppi det, og dette får Alsterdal flott frem i denne spennende kriminalromanen, som på en måte taler "tilbakevendernes" sak.
Det er godt å lese krim uten tradisjonell etterforsking foretatt av politi, journalister eller advokater. Vi slipper helt utenom alt som foregår på politikammeret og i rettssalen, så stemningen blir til de grader nervepirrende. Blod og gørr slipper vi også unna, så det er nesten et under at boken kan fengsle sitt publikum til de grader. Dette var en krim det var vanskelig å legge fra seg, jeg ble nesten litt amper når hverdagen tilsa at jeg ikke fikk lest, og sto grytidlig opp for å lese de siste ti sidene. Anbefales!
Jeg noterer meg at jeg også må lese En stille grav og Kvinnene på stranden, hennes to første bøker.
Lillasjel har også lest og likt boken
Et barnelik i en forlatt tunnel vekker en farlig historie til live.
Daniel har mistet jobben og ønsker seg vekk fra livet i Sverige. Sonja går med på å selge rekkehuset og søke drømmen om et annet liv - på en vingård fjernt fra deres gamle hverdag.
Gården ligger i Tsjekkia, i området som en gang kaltes Sudetenland og var del av Hitlers rike. Den har stått tom i årtier, vinmarkene er overgrodde.
Når Daniel slår opp en gjenmurt vegg i kjelleren, forvandles det nye livsprosjektet til et mareritt. Snart forstår Sonja hvorfor huset mangler speil.
Forlag: Kagge
Utgitt: 2020
Sider: 321
Kilde: Leseeksemplar
Uhyggelig, spennende og til de grader engasjerende, er stikkord som poppet opp i hodet mitt etter jeg har lest ferdig Blindtunnel. Uten å gå i dybden på Sonja og Daniels bakgrunn, dras vi inn i begivenhetene som finner sted når de holder på å pusse opp den gamle vingården de har kjøpt i Tsjekkia. Det de sliter med i forholdet sitt kommer frem litt etter litt, og forklarer hvorfor kommunikasjonen dem i mellom er så dårlig.
Alsterdal benytter seg av et historisk aspekt fra andre verdenskrig, som få har hørt om. Det fikk meg til å google Dresden, Sudetenland og flere andre stedsanvisninger som kom frem i handlingen.
Tunnelen var ikke bredere enn at jeg kunne ta på veggen på begge sider, den hellet svakt nedover. Hvis den begynte å svinge og dele seg, måtte jeg snu, hvis ikke ville jeg være fortapt.
Så endte murveggen til høyre for meg, forsvant under hånden min. Det var et stort hull der, en åpning inn til et murt hvelv.
Det er nå jeg skal snu, tenkte jeg, ikke gjøre noe dumt.
Bakgrunnsteppet for historien er troverdig, og skildringene av den mørke skulende stemningen i landsbyen de har slått seg ned i, føles også veldig ekte. Det er ikke tvil om at de gamle konfliktene i landene øst i Europa fremdeles preger barn og barnebarn av de som var midt oppi det, og dette får Alsterdal flott frem i denne spennende kriminalromanen, som på en måte taler "tilbakevendernes" sak.
Det er godt å lese krim uten tradisjonell etterforsking foretatt av politi, journalister eller advokater. Vi slipper helt utenom alt som foregår på politikammeret og i rettssalen, så stemningen blir til de grader nervepirrende. Blod og gørr slipper vi også unna, så det er nesten et under at boken kan fengsle sitt publikum til de grader. Dette var en krim det var vanskelig å legge fra seg, jeg ble nesten litt amper når hverdagen tilsa at jeg ikke fikk lest, og sto grytidlig opp for å lese de siste ti sidene. Anbefales!
Jeg noterer meg at jeg også må lese En stille grav og Kvinnene på stranden, hennes to første bøker.
Lillasjel har også lest og likt boken