Vidar Sundstøl debuterte som forfatter i 2005 med kortromanen Kommandolinjer.
Med Oseberg iberegnet, har han skrevet 10 bøker, romaner og krim. Jeg har lest begge deler, og må innrømme at jeg liker krimmen hans best. For Drømmenes land mottok han en velfortjent Rivertonpris i 2008.
![]()
Forlaget om boken:
En femten år gammel jente er på klassetur til Oslo. De skal besøke Osebergskipet på Bygdøy. En mann våkner uten å vite hvem eller hvor han er. Rommet han befinner seg i, er fylt av instrumenter, brytere og skjermer som ikke forteller ham noen ting. Fingrene hans mangler negler. Jenta tenker på katten som døde da hun var syv. Er hun den eneste som holder minnet om den i live? Mannen forsøker å finne ut av hvorfor han befinner seg på det som etter hvert mer og mer ligner et skip. Hvor kommer han fra? Men kanskje viktigere: Hvor er han på vei?
Oseberg er en høyst original og nervepirrende roman. En roman om minner og savn. Men ikke minst en roman som våger å gi svar på den største gåten av dem alle: Hva skjer når vi dør?
Foruroligende og underlig er to stikkord som kan beskrive denne romanen. Historien veksler mellom klasseturen som hovedpersonen vår er på, og den litt psykedeliske verdenen vår oppvåknende mann opplever.
Det tok tid før jeg med litt godvilje fant en løselig kobling mellom historiene, så det var bare helt mot slutten at hodet mitt reflekterte over en mulig sammenheng.
Vår navnløse hovedperson er en ensom, usikker jente som helst vil gjemme seg vekk i mengden. Hun savner den døde katten sin, mest fordi hun ikke har greid å fylle tomrommet med andre relasjoner. Skildringen av klasseturen og forholdet til faren fikk meg til å undres om Oseberg er en ungdomsroman, for denne handlingen opplevdes av meg som "enkel" og litt overfladisk. Når dette pares med en ganske uforståelig handlingstråd som minner om science fiction, gjør det ikke leseopplevelsen bedre.
Dette er en sånn roman hvor jeg gjerne ville hørt forfatteren fortelle hva han har tenkt, og hvordan handlingen skal besvare spørsmålet Hva skjer når vi dør?
Jeg har lest disse fire bøkene av Vidar Sundstøl. Siden de to første er den kjente Minnesota-trilogien, har jeg skaffet meg Ravnene, som jeg starter på i skrivende stund.
Drømmenes land
De døde
Hullet han krøp ut av
Djevelens giftering
Med Oseberg iberegnet, har han skrevet 10 bøker, romaner og krim. Jeg har lest begge deler, og må innrømme at jeg liker krimmen hans best. For Drømmenes land mottok han en velfortjent Rivertonpris i 2008.
En femten år gammel jente er på klassetur til Oslo. De skal besøke Osebergskipet på Bygdøy. En mann våkner uten å vite hvem eller hvor han er. Rommet han befinner seg i, er fylt av instrumenter, brytere og skjermer som ikke forteller ham noen ting. Fingrene hans mangler negler. Jenta tenker på katten som døde da hun var syv. Er hun den eneste som holder minnet om den i live? Mannen forsøker å finne ut av hvorfor han befinner seg på det som etter hvert mer og mer ligner et skip. Hvor kommer han fra? Men kanskje viktigere: Hvor er han på vei?
Oseberg er en høyst original og nervepirrende roman. En roman om minner og savn. Men ikke minst en roman som våger å gi svar på den største gåten av dem alle: Hva skjer når vi dør?
Foruroligende og underlig er to stikkord som kan beskrive denne romanen. Historien veksler mellom klasseturen som hovedpersonen vår er på, og den litt psykedeliske verdenen vår oppvåknende mann opplever.
Det tok tid før jeg med litt godvilje fant en løselig kobling mellom historiene, så det var bare helt mot slutten at hodet mitt reflekterte over en mulig sammenheng.
Vår navnløse hovedperson er en ensom, usikker jente som helst vil gjemme seg vekk i mengden. Hun savner den døde katten sin, mest fordi hun ikke har greid å fylle tomrommet med andre relasjoner. Skildringen av klasseturen og forholdet til faren fikk meg til å undres om Oseberg er en ungdomsroman, for denne handlingen opplevdes av meg som "enkel" og litt overfladisk. Når dette pares med en ganske uforståelig handlingstråd som minner om science fiction, gjør det ikke leseopplevelsen bedre.
Dette er en sånn roman hvor jeg gjerne ville hørt forfatteren fortelle hva han har tenkt, og hvordan handlingen skal besvare spørsmålet Hva skjer når vi dør?
Jeg har lest disse fire bøkene av Vidar Sundstøl. Siden de to første er den kjente Minnesota-trilogien, har jeg skaffet meg Ravnene, som jeg starter på i skrivende stund.
Drømmenes land
De døde
Hullet han krøp ut av
Djevelens giftering
Forlag: Tiden
Utgitt: 2020
Sider: 156
Kilde: Leseeksemplar