Mannen som så alt av Deborah Levy

Da jeg leste Svømme hjem syntes jeg den var "litt snål", men jeg gledet meg allikevel over at Deborah Levy kom ut med ny bok. Begge disse bøkene hennes ble nominert til Man Booker Price, så det er helt tydelig at de som sitter i den juryen ser etter bøker litt utenom det vanlige.

Forlaget om handlingen:
I 1988 blir den unge historikeren Saul Adler påkjørt av en bil idet han skal til å krysse det ikoniske fotgjengerfeltet i Abbey Road. Tilsynelatende uskadd reiser han seg og går for å møte kjæresten sin, kunststudenten Jennifer Moreau. Den dagen gjør Jennifer det slutt med Saul, men de skilles ikke før hun har fotografert Saul som krysser Abbey Road, i hvit dress, som den avdøde John Lennon.
Etter bruddet reiser Saul til Øst-Berlin for å forske på livet på den kommunistiske siden av muren. Her innleder han forhold til mennesker som skal komme til å hjemsøke ham resten av livet, blant andre tolken Walter Müller, som kanskje eller kanskje ikke er en Stasi-agent, og hans ­eksentriske søster, Luna. Samtidig gjør Saul et dypdykk i sin egen underbevisst­het og strever med komplekse minner om sin autoritære far og voldelige bror, sin avdøde mor og bruddet med kjæresten. 

Portrettet som skrives frem av Saul er glimrende lesning. Jeg elsket måten Levy får frem personligheten hans, hvordan små historier fra barndommen viser oss hvorfor han er som han er.

Med sine klare blå øyne, høye kinnbein og utdannelse som ikke falt i smak hos far og storebror, fikk han mye pes av dem, før far døde, og kritikken stilnet. Påkjørselen og at kjæresten sa takk og farvel, fikk allikevel frem den gamle følelsen av å bli rundjult.

Romanen byr på flere typer tilfeldigeter, diffuse underligheter og litt surrealistiske hendelser. Naboen til Saul blir satt ut når hun spør ham om etternavnet hans, og konstaterer at det er jødisk. Ting blander seg sammen i bevisstheten til Saul, noe som fører til irrasjonelle tanker som vipper ham litt av pinnen i blant.

Dette skrev jeg etter å ha lest halve boken, frem til da var handlingen medrivende og interessant. Sauls opplevelser i DDR, og skildringene av livet og menneskene like før muren ble revet fanget oppmerksomheten min.

Det skjer noe med romanen ca. halvveis, hendelser blir repetert, vi er i 2016 hvor Saul og Jennifer har blitt mye eldre. Saul ligger i en sykehusseng og alle karakterene fra tidligere i romanen kommer på besøk til ham. Noen kommer og går gjennom veggen, og jeg antar at det meste som skjedde herfra og ut bare foregikk inni Sauls hode.

Mannen som så alt var lett å lese, jeg bestemte meg tidlig for å ikke prøve å holde handlingen i virkeligheten, så jeg "jobbet" ikke like hardt med lesingen. Jeg hektet meg på de mellommenneskelige skildringene og det fine språket, og fikk en fin leseopplevelse, uten "dobbelttapping".