Igjen er det BookBites som redder meg, jeg var klar for en ny lydbok, og satt med min bibel, Janne Stigen Drangsholts bok Fra Shakespeare til Knausgård, og håpet å finne en match. Store forventninger ble denne matchen, og jeg frydet meg over å ha 20 nye timer med historie på øret. De 544 sidene er lest inn i 2020, av Duc Mai-The, han lever seg inn i historien, og hans klare fine stemme passer perfekt til handlingen.
Et skrekkinnjagende møte på en kirkegård i Kents myrlandskap åpner beretningen om foreldreløse Pips vandring gjennom livet. Vi følger ham fra barndommen hos hans meget håndfaste søster og hennes enkle, underkuede, men tvers igjennom hjertegode ektefelle, gjennom et liv som ung gentleman som lever høyt på midlene fra en mystisk, ukjent velgjører og fram til den store personlige krisen som snur opp ned på alle hans forventninger om et liv fylt av suksess, velstand og kjærlighet.
I skildringen av Pips modningsprosess henter Dicken fram det beste i sin portrettkunst, samtidig som han bruker hele sin barokke fortellerevne til å bygge en uforglemmelig miljø- og samfunnsskildring.
Charles Dickens skrev Store forventninger, først som en føljetong i et tidsskrift, hvor det ble publisert stykkevis og delt i første halvår av 1861. Så kom romanen ut, og siden har den funnet manges hjerter.
Den forskremte lille gutten kaller seg Pip, siden han lenge ikke greide å uttale navnet sitt. Han har det slett ikke bra, søsteren tok over ansvaret for ham da han var liten, og har siden "flasket ham opp". At han er lillebroren hennes er ikke til å forstå, for hun er en ful kjerring som herjer og regjerer i huset, og er ekkel med de to hun bor med. Hun er gift med Joe, en snill og vakker mann, men ikke den skarpeste kniven i skuffen. Pip og Joe er fortrolige, men de er naiv begge to, så lite som de har omgått andre mennesker.
Når historien starter har Pip gått ut på kirkegården for å filosofere litt over livet. Her dukker det opp en gal mann, kledd i filler og med jern rundt foten. Han truer Pip til å komme tilbake på morgenen med mat til ham, så Pip ser seg tvunget til å stjele fra søsterens spiskammers. Senere kommer soldater på besøk for å få Joe til å reparere noen håndjern, siden de er på jakt etter to rømlinger fra fangeskipet uti bukta.
Vi hører også om julefeiringen, og om hvordan Pip kom seg ut av knipen med den stjålne maten.
Store forventninger er en dannelsesroman, vi følger Pip når han vokser opp, samtidig som han tar oss med tilbake i tid. Skildringene av samfunnet i Viktoriatiden er formidabel, ufriheten og skrekken som sitter i de fattige er til å få klump i halsen av. De rike er heldigvis ikke bare sure som Mrs. Havishman, som er en av mange peppermøer på denne tiden.
Pip får plutselig en dag beskjed om at han skal fraktes til godset til Mrs. Havishman for å leke. Han visste ikke hva lek innebar, og da han kom dit ble han ført inn i et mørklagt rom, hvor han får beskjeden "lek da!" Den rike men dønn ensomme fruen trengte nemlig en ny adspredelse, og hadde det ikke vært kjekt å se på barn som leker... Dickens er tidlig ute med å ta opp kvinnespørsmål, og dette er en av flere scener som skildrer hvordan kvinner hadde det.
Karakterene til Dickens er langt fra endimensjonale, de fleste er klok og dum, snill og fæl, vakker og stygg, sånne personskildringer gir god litteratur. Til og med Mrs. Havishman har en myk side, som vi får se når det er tid for at Pip skal begynne i lære hos Joe.
Dette er bare begynnelsen på den lange historien. Romanen er handlingsdrevet og har ikke et kjedelig øyeblikk, tur hver dag gikk som en lek, når jeg visste at jeg hadde Dickens på øret. Vi beveger oss etter hvert til London, og Dickens kvier seg ikke for å navngi gater og broer, så jeg får gysninger på ryggen av savn etter å reise til London, og gå i Dickens fotspor igjen.
Selv hadde jeg trodd at å lese Charles Dickens fra midten av 1800-tallet kom til å bli traurige greier, ikke gå i den fellen, dette var lettlest og spennende til siste ord. Et tydelig plott driver handlingen, og dette følges frem til en avslutning som er hjerteskjærende vakker. Les den!