1984 er vel boken George Orwell er mest kjent for, men Animal Farm er absolutt verdt å lese den også. Her møter vi den storslagne satiremakeren Orwell, på sitt aller beste, og det er en fryd å lese. Selv om karakterene i denne lille romanen er dyr, er det ikke vanskelig å overføre maktens korrumperende kraft, på mennesket.
Mr. Jones på Storgård er så alkoholisert og lat at han en dag glemmer å fôre dyrene. Det påfølgende opprøret under ledelse av grisene Napoleon og Snøball fører til at dyrene i samlet flokk jager Jones på dør. Revolusjonen er et faktum!
De nye lederne på den nå omdøpte Dyregård lover å gjøre slutt på de grelle ulikhetene som råder i det lille samfunnet, slik at alle på fire bein får lik tilgang til godene. Men etter hvert som tiden går, svinner opprørets idealer og noe nytt og helt uventet kommer til syne.
Forlag: Bokvennen
Utgitt: 1945/min utgave 2021
Sider: 115
Kilde: PDF fra forlaget
Det er ikke vanskelig å overføre handlingen i denne romanen, fra dyr til mennesker, og det er også menneskelige følelser, som diskuteres i denne historien. Grisen Major taler til de andre dyrene om livets urettferdighet, og krever at de alle gjør opprør. De går så langt som å kreve menneskeslekten utryddet, og ber alle forkynne budskapet videre.
Teksten flommer over av metaforer, og allerede i åpningsscenene er det mange bilder på hvordan dyrene i fellesskap skal vinne herredømme over all makt på jord. Når Major tidlig i handlingsforløpet dør, er det Napoleon og Snøball som tar over styringen av de andre. De utvikler et tankesystem de kaller "animalisme" hvor fred, demokrati og samarbeid står i fokus, og de greier faktisk å jage menneskene fra gården.
Dyrene får det bedre, de diskuterer pensjonsalder og krever fritid for seg selv. Uttrykket "dum som en sau" poppet opp i hodet mitt, for hjernevasking er ikke noe problem, når det er sauer det er snakk om. Det er artig at de krangler om vindmøller, trodde du at vindmøllemotstandere er noe nytt? oh, no!
Det går ikke lang tid før det danner seg to fraksjoner blant dyrene, de er ikke enige om matproduksjon, om forsvar av gården og om maktfordelingen, så det dannes komitèer, og utstrakt lobbyvirksomhet settes i gang.
Hvis du synes dette høres heller snålt ut, så glem det. Du vil automatisk se for deg makthaverne som herjet i første del av 1900-tallet, kjenne igjen problemstillinger de sto overfor, og ikke minst maktmisbruket de utøvde overfor den gemene hop.
Jeg hadde trodd at boken skulle være tung å lese, kanskje minner fra da jeg leste 1984, uten at de sitter så godt fremdeles. (note to self: les den igjen!) Animal farm var lettlest, morsom, skremmende og veldig gøy å lese - denne må du få med deg!
Det er Christian Heyerdal som står for denne nye oversettelsen av Animal Farm. Han har modernisert språket, til et som klinger godt i våre ører, og det setter jeg pris på. Tidligere oversettelser til norsk har fått tittelen Kamerat Napoleon fra 2008, og Diktatoren som kom på norsk allerede i 1946.