Har du ikke fått med deg denne serien, så har du virkelig noe godt i vente, hvis du er glad i god krim. Som man sår er den syvende boken i serien, hvor vi følger psykologen Sebastian Bergman og den fine gjengen i Riksmord.
I løpet av noen få dager begås det tre drap i Karlshamn. Vanja og kollegene i Riksmord står under hardt press for å stoppe snikskytteren før hen dreper igjen. Men det er ingen ledetråder, ingen vitner og ingen klare forbindelser mellom ofrene.
Sebastian Bergman har valgt en roligere livsstil etter at han ble morfar; nå jobber han deltid som psykolog og terapeut. Men når han en dag kontaktes av en australier som søker hjelp til å bearbeide traumer etter tsunamien i 2004 - der Sebastian selv mistet kone og barn - blir verden snudd på hodet.
Siden drapet i Uppsala for tre år siden har Billy fortsatt å drepe. Nå skal han bli far og bestemmer seg: aldri mer, men fortiden trenger seg på.
Det som er spesielt med denne serien er at karakterene utvikler seg, og blir eldre. De finner seg kjærester, får barn og begynner å kjenne på alderdommen. Det er nesten en fryd at den samvittighetsløse sexmisbrukeren Sebastian er bestefar, og han oppfører seg som en også.
Hjorth og Rosenfeldt skriver krim hvor leseren får bli litt kjent med offeret før det tas av dage. Litt mindre nå enn i begynnelsen, for i denne boken får jeg knapt nok opp pulsen før jobben er gjort.
Forholdet mellom kollegene står i fokus som vanlig, og i denne serien er karakterene mer enn normalt infiltrert i hverandres liv. Tematikken sirkler rundt sorg og savn, tsunamien på 2 juledag i 2004 skildres fra stranden, med øynene til en pappa som mistet datteren sin. Dette er sårt å lese om, og føltes litt spesielt, siden jeg leste boken i julen.
Litt politikk skrives også inn i handlingen. Den tidligere sjefen for Riksmord, Torkel er nå ute av bildet, etter kona hans døde, på en overfylt intensivavdeling pga. korona. Det er Vanja som har tatt over sjefsstolen, og hennes kvaler om å klare å fylle Torkels sko, skildres på en troverdig måte.
En trøblete oppvekst kan ødelegge et menneskes liv, og i denne historien får vi virkelig kjenne på hva utfallet kan bli for en ødelagt sjel.
Plottet er bra, spenningen lar vente på deg litt, men når det snører seg til, så snøres det så det kjennes godt. Flere uventede vendinger i handlingen bygger opp et crescendo uten sidestykke, med en ellevill biljakt og kolleger som jakter hverandre. Alle løse ender blir knytt nennsomt sammen, og historien avsluttes med en cliffhanger som lover en ny bok i serien, det er bare til å glede seg!