I fjor på denne tiden leste jeg Nattsangeren, som var den første boken i Öland-serien. Jeg likte den godt, og gledet meg over at neste bok har kommet ut. Det er langt fra noen storbykrim dette her, men realistisk politikrim hvor vi kommer tett på karakterene.
Forlaget om handlingen:
Jenny kommer hjem til Öland og oppdager at huset er tomt. Har ektemannen Thomas og deres 14 måneder gamle sønn Hugo forsvunnet frivillig eller ikke? Hanna Duncker og Kalmarpolitiet kastes inn i en etterforskning som avdekker mange hemmeligheter. En voksen datter er ikke det eneste Thomas har skjult for kona. Da Thomas blir funnet død stiller hele øya opp for å finne lille Hugo, før det er for sent.
Hanna strever samtidig med ubesvarte spørsmål fra fortiden. Hva skjedde egentlig for 16 år siden, da faren ble dømt for drap? Noen gjør alt for at hun ikke skal finne sannheten.
Skyggeliljen er andre del i Öland-serien, en serie om å leve i skyggen av forbrytelser og om de ubrytelige båndene til hjemstedet.
Skyggeliljen er skrevet over samme lest som Nattsangeren som kom ut i fjor. Jevnlige korte kapitler merket med Den siste dagen, skildrer offerets siste dag bit for bit. Hanna og kollegaen Erik har travle dager med å leite etter Thomas og Hugo, og det blir ikke mindre travelt når Thomas blir funnet drept.
Plottet er innfløkt, her er mange som lyger, flere som sliter psykisk, vi møter forvirrede mennesker med demens, og stor ensomhet. Mange baller kastes opp i luften, før en etter en sparkes ut av historien.
Hanna flyttet fra Stockholm til Öland i forrige bok. Nå har hun funnet seg til rette, men er fremdeles datteren til morderen. Det er en tung bør å bære med seg, men hun får tillatelse til å grave litt i den gamle mordsaken. Så langt kommer vi ikke i denne boken, så jeg krysser fingre for at vi får vite mer i neste bok.
I likhet med forrige bok er det mye dialog her, de ser på detaljene fra alle vinkler, repeterer og prøver å pusle sammen. At mye de først har funnet ut er blindspor, gjør at det de trodde var veien å gå, ikke var det. De små spenningstoppene kommer av oppførselen til enkelte av karakterene, Hannas bror, mannen som flørter med Hanna, og flere andre.
Johanna Mo har igjen gitt oss en velskrevet krim, med sterke karakterer og flotte beskrivelser av livet på landet. Naturskildringer er det ikke så mange av i denne boken, og alvaret hører vi ikke om. Plottet holdes tett til brystet, og hvem morderen er får vi ikke vite før helt mot slutten.
