Jarle Sten Olsen er ikke av de mest kjente forfatternavnene, men for en våken krimleser er dette et navn å få med seg. Han debuterte i 2014 med Steady og fulgte opp med Bare du som passer på i 2018. I årets utgivelse, møter vi igjen hovedpersonen fra forrige bok, som reiser til Bergen for å delta på Gullruten (som i den virkelige verden gikk av stabelen i går).
De svarte englene terroriserte bydelen Sandviken i Bergen på 80-tallet. Journalist Rita Stamnes sin kilde påstår at det var flere som ble drept den gang. Rita graver i saken. Det er førstesidestoff, men hun mangler den avgjørende delen av historien og har liten tid. TV-dokumentarist Tom Moen er nominert til Gullruten i hjembyen Bergen.
Gamlekjæresten Rita tar kontakt og vil treffe ham, men det eneste hun sier er at hun vil vise ham noe vakkert. Hjemme hos seg, neste dag. Senere samme kveld ringer hun Tom, hysterisk av redsel. Hun har sperret seg inne på soverommet, utenfor er det noen som prøver å knuse døren. Tom vikles inn i Ritas sak, en historie med flere ofre, både i fortiden og i nåtiden. Opplevelsene skal endre livet hans for alltid..
Mer lokal kan en nesten ikke få handlingen i en bok, siden jeg selv sitter og leser i Sandviken, mens jeg titter opp på blokken ved NHH hvor mye av handlingen finner sted. Det er vår også i handlingen, hvor kirsebærblomstringen er i full gang, akkurat som her og nå.
Dette høres bra ut, men det er krim jeg leser og da er det spenning, overraskende vendinger og et godt plott som gjelder, og det fikk jeg her. Det er et par saftige detaljer jeg virkelig ikke vil røpe, så jeg tar ikke med så veldig mye av handlingen.
Tom Moen er i Bergen, og som i den forrige boken er det gammelt nag mellom mennesker som nå har blitt betydelig eldre, som utløser de dramatiske scenene vi opplever her. Når han tar en pause på Cafè Opera, kiker han på vertinnen som har et litt kjent ansikt, men som han ikke klarer å plassere. Hun presenterer seg, og gir ham en fin overraskelse, og utover i boken er hun en av karakterene som hjelper ham videre i etterforskningen han bedriver.
Historien begynner rolig med tanke på action og spenning, sånn at leseren får tid til å fordøye begivenhetene i starten, før tempo skrus opp flere knepp. Det er gøy å høre om duekleiver, som gir et kjært gjensyn med fortiden, og ikke minst er det spennende med rivaliseringen mellom guttegjenger tidlig på 80-tallet. Bakgrunnen for hatet deres blir belyst, og løftet frem til vår tid, hvor fortidens hendelser, har presset frem behov for hevn, hos enkelte.
Hun hørte en annen lyd, som fra en dør som ble åpnet lenger borte, bak henne slik hun lå. Så skritt som nærmet seg. På nytt grep panikken henne, og hun ålte seg tilbake slik hun hadde ligget, konsentrerte seg om å være stille. Skrittene kom nærmere. Stoppet like ved henne. Vilde kunne høre pusten til den som hadde kommet, og trakk beina opp under seg, som en skilpadde som vil beskytte seg.
Svarte engler er en velskrevet historie, godt komponert hvor fine mellommenneskelige relasjoner bygger bro til intensiteten som preger slutten. Uten på noe tidspunkt å bli karikert, er karakterene noe for seg selv, både hovedpersonene og de som figurerer litt i periferien.
Liker du å lese krim som tar seg godt opp mot slutten, hvor lesingen går på skinner og du ikke stopper opp ved noen ting? da er Jarle Sten Olsens nye roman midt i blinken for deg - jeg anbefaler den gjerne videre ☺
Bokblogger og Henningbokhylle har også skrevet om boken!
I henhold til markedsføringsloven er jeg forpliktet til å merke bokomtaler som er skrevet på grunnlag av et mottatt leseeksemplar fra forlaget, med «reklame». At jeg har mottatt et frieksemplar påvirker ikke det jeg skriver om boken.