Lykken er stor når det kommer en ny roman fra dansk-norske Maren Uthaug. Jeg har lest Der det finst fuglar og Ein lykkeleg slutt, og likte dem begge veldig godt. Uthaug har selv samiske aner, og skildrer detaljer fra dette miljøet på en troverdig måte. Takk til Anita for supert lesetips, les gjerne hennes flotte omtale!
Risten veks opp i Danmark med sin norske far, Knut, og si danske stemor, Grethe. Heime i Noreg sit Ristens samiske mor, Rihtta. Risten får etter kvart namnet Kirsten og gløymer det meste av livet i nord - bortsett frå forteljingane om dei underjordiske som ho fekk høyre av si læstadianske bestemor, Áhkku.
Kirsten er ofte så redd om kveldane at ho ikkje får sove, og ho ber dei kvenske bønene Áhkku lærte henne. Grethe og Knut er for opptatt med andre ting til å bry seg med Kirstens kvalar - for eksempel har Grethe ein god del hundar ho må mate, og fem vietnamesiske båtflyktningar i kjellaren. Etter kvart finn Kirsten trøyst i venskapen ho utviklar til den vietnamesiske guten Niels. Og som vaksen reiser ho tilbake til Noreg for å finne ut meir om kvar ho kjem frå.
Romanen starter i 1974, foreldrene til Kirsten har vært gift et år, og planter nå frøet som skal bli henne. Så tar historien oss med frem til 2007, Kirsten er voksen, bor i Danmark, og bestemmer seg for å reise og besøke sin mor i nordnorge.
I mellom disse to årene har det foregått mye. Flere vonde brudd i familien kommer for en dag, og det er ikke tvil om at dette er en familie som har mye å snakke om.
Samtidig som vi hører om dem, dannes det et bilde av samenes liv, med tro på de underjordiske, redsel for nordlys og tradisjoner rundt jakt. Dette flettes naturlig inn i romanens handling, som egentlig er veldig spennende. Flere uventede vendinger og en overraskende slutt, gjorde dette til en gøy roman å lese, lærerik, vond og fin på samme tid. Anbefales på det varmeste ☺