Det er gøy med dinosaurer, og i barnehagen går vi aldri lei. Selv gikk jeg fem på med tittelen på boken, for Roar ble automatisk oversatt til engelske "roar", som i brøl, da jeg leste den første gang. Jeg gledet meg til å ta boken med i barnehagen og vise mine brølende små venner at det står svart på hvitt, i en fagbok: Dinosaurer brøler ikke! nemlig, de uler forsiktig som en tåkelur, så her er det bare til å justere støynivået ned på et troverdig nivå ☺
Roar er navnet på et fantastisk Triceratops-fossil som nylig ble funnet og gravd ut. Og denne boken forteller hele Roars historie.
Hvordan levde egentlig planteeteren med det digre hodet? Hvordan klarte den seg mot fiender som T. rex? Og hvordan finner man egentlig et fossil?
Jørn Hurum er en av våre fremste vitenskapsformidlere, og her tar han oss i velkjent stil med på en spennende reise tilbake til krittiden. Boken, som er illustrert av en av landets dyktigste naturillustratører, inneholder også en mengde spennende fakta om funn og utgraving av fossiler, og om dinosaurer generelt.
Vel, nå er deltakerne i lesesirkelen min bare 3 år gamle, så de godtok ikke mine argumenter om stemmevolumet til dinosaurene, men at boken var interessant også for dem, er helt sikkert. Ved flere anledninger etter vi hadde lest boken første gang, fikk jeg bevis på at barna allerede er på fornavn med denne triceratopsen, når de ba om at vi skulle lese Roar.
Historien forteller oss hvordan området med alle dinosaurene så ut den gang, og hvordan det ser ut nå. Vi hører om hvordan de har blitt bevart 67 millioner år, i sandstein, leire og saltvann, under bakken, og hvordan forskerne går frem for å finne, avdekke og ta vare på disse skjelettene.
Har du problemer med å huske navnene på de forskjellige dinosaurene? En huskeregel for Triceratops er at navnet består av tre ord: tre, horn og ansikt - lett hva?!
Boken byr på fakta, som at hodet til Roar er over 2 meter langt, og at han hadde 800 tenner i munnen. Grunnen til at disse store dyrene ikke brølte slik vi ser for oss, er at de ikke har stemmebånd, flott informasjon som byr på undring for små og store.
I det som fremstår som et etterord, forteller Roar Løvviken om hvordan han kom på å skulle kjøpe seg en dinosaur, hvordan han gikk frem, og fant hus til Roar i det nyåpnede Naturhistorisk museum på Tøyen i Oslo. Her byr han på seg selv, når han forteller denne fantastiske historien, som endte så godt for alle parter.
Roar er skrevet av Jørn H. Hurum og Torstein Helleve, to forfattere som vet å treffe målgruppen med språket de bruker, og forteller her en historie, som er interessant, lærerik og absolutt spennende for små mennesker. Illustratøren må ikke glemmes, som dere ser av bildene jeg har gjengitt har Esther van Hulsen gjort en formidabel jobb, med de flotte tegningene. Illustrasjonene setter stemningen og er så detaljerte, at en virkelig kan fordype seg i dem.
Hvorfor skal en lese "faglitteratur" for barn som er så små at de umulig kan huske det de lærer? Svaret på dette spørsmålet ligger i ansiktene og engasjementet barna viser mens vi leser. De koser seg, lar seg forundre og bidrar med egne meninger. De øver språk, og kjenner mestring når de hiver seg inn i samtalen. Kanskje lagrer lesestundene seg som noe godt å ta med seg i oppveksten? Det håper i alle fall jeg ☺
 |
| Her leser vi om at vi ikke vet noe om fargene på dinosaurene |
 |
| Har Roar vært i nærkamp med en Tyrannosaurus? |
Jeg skal til Oslo i pinsen og håper å få tid til å besøke triceratopsen Roar som har reist så langt, og fått et nytt hjem i Norge. Boken gikk rett hjem hos meg, og mine søte små venner i barnehagen, så jeg anbefaler den gjerne til barn også litt under den beregnede målgruppen.
I henhold til markedsføringsloven er jeg forpliktet til å merke bokomtaler som er skrevet på grunnlag av et mottatt leseeksemplar fra forlaget, med «reklame». At jeg har mottatt et frieksemplar påvirker ikke det jeg skriver om boken.