Diktlesesirkelen på bloggen Artemisias Verden fortsetter i 2023, yippi! Det er ikke mange diktsamlinger jeg leser i løpet av et år, men noen blir det. Tidligere har jeg lest og likt Kristian Bergquist sin diktsamling Alt du er trengs her, som kom ut i 2020, så når Anita nå ber oss finne en norsk favoritt, så valgte jeg meg hans samling fra 2022.
![]()
Forlaget om samlingen:
Kristian Bergquist skriver nakent, inderlig og lunt om ensomhet, sosial angst og kjærlighetslengsel. I denne boka finner du et utvalg av diktene hans. Disse diktene er vonde og vakre, inkluderende og forhåpningsfulle, ofte med lys og skakk komikk. Det er dikt som strekker seg ut mot leseren, for å ta imot og for å bli tatt imot.
Kristian Bergquist skriver nakent, inderlig og lunt om ensomhet, sosial angst og kjærlighetslengsel. I denne boka finner du et utvalg av diktene hans. Disse diktene er vonde og vakre, inkluderende og forhåpningsfulle, ofte med lys og skakk komikk. Det er dikt som strekker seg ut mot leseren, for å ta imot og for å bli tatt imot.
Kristian Bergquist debuterte i 2007 med diktsamlingen Hva nå, kjære? Siden da har han utgitt en roman og en rekke diktsamlinger.
Denne samlingen som kom ut i fjor består av et utvalg dikt, hvorav noen har vært på trykk før.
Nils-Øivind Haagensen åpner for lesingen med noen ord om samlingen, om tittelen og ikke minst en formaning om å lese diktene flere ganger.
Jeg har ikke så mye å tilføye til diktene, de er fine, noen treffer bedre enn andre, sånn er det jo. Deler med dere noen av dem som gjorde sterkest inntrykk på meg.
som eksen min sier:
du har alltid vært
noe for deg selv
men i det siste
har du vært vel
mye for deg selv
******
skjønner at jeg nok er
et ordensmenneske
og hver ting
har sin plass
men ofte
vet jeg ikke
hvor jeg skal
gjøre av meg
******
jeg tenker at
et selvmord
ikke skjer ut
av det blå
men ut
av det svarte