Det var Pia som skrev så fint, og gjorde meg oppmerksom på denne boken. Den ble bestilt og nå har jeg hatt noen fine timer i lesestolen. Tusen takk Pia, denne boken er en ekte liten perle.
![]()
Forlaget forteller dette om handlingen:
Christopher er femten år og lider av en mild form for autisme. En dag finner han hunden til Mrs Shears stukket i hjel med en høygaffel og bestemmer seg for, som selveste Sherlock Holmes, å løse mysteriet. Men under den døde hunden ligger løgner og mørke følelser begravet, og Christophers søken etter synderen leder han mot hans far og hans mor, som skal ha dødd av slag, men er det virkelig slik det er?
Hvis du orker å høre det på skikkelig Jon Fosse nynorsk, så tipset Pia meg om at det skal settes opp nye forestillinger til høsten, på Det Norske Teatret.
Christopher er femten år og lider av en mild form for autisme. En dag finner han hunden til Mrs Shears stukket i hjel med en høygaffel og bestemmer seg for, som selveste Sherlock Holmes, å løse mysteriet. Men under den døde hunden ligger løgner og mørke følelser begravet, og Christophers søken etter synderen leder han mot hans far og hans mor, som skal ha dødd av slag, men er det virkelig slik det er?
Forlag: Pax
Utgitt: 2003
Sider: 227
Kilde: Biblioteket
Terningkast: 5
Dette er andre boken jeg leser i mars hvor hovedpersonen har autisme eller aspergers, og det var artig å se hvordan de to forskjellige forfatterne har mange likhetstrekk i karakterene sine. Det er veldig interessant og lærerikt å lese om, og jeg er glad jeg har en til på vent. Anglofil som jeg er, er det stor stas at boken har handling i og nær London.
Her nevnes både Shakespeare og Sherlock Holmes, og det river meg i hjertet at denne boken skal bli teater i London, og har premiere på Gielgud Theatre uken etter jeg er i London. Dårlig timing spør du meg. (Også på Gielgud da, teateret hvor jeg var og så Daniel Radcliffe i det fantastiske stykket Equus.)
Den merkelige hendelsen med hunden den natten er en bok om den autistiske 15 åringen Christopher, som bor med sin far. Han har sine ting å stri med, ikke liker han gult og brunt, ikke liker han at maten på fatet er blandet sammen og for all del, ingen kroppskontakt. Han har mange utfordringer han må overkomme i løpet av en dag, men han er en smart gutt, og et geni i de logiske fagene. Derfor greier han seg bra, for selv om han ikke skjønner ironi eller ord som "bikkjekaldt" så klarer han å lære seg ting ved å trekke logiske slutninger. Det er en fascinerende verden vi blir ønsket velkommen inn i, i denne boken, og jeg er sikker på at jeg har lært masse som jeg vil plukke frem hvis jeg møter et menneske som har denne utfordringen i livet.
Boken anbefales på det sterkeste!