Egentlig hadde jeg ikke tenkt å skrive om denne boken, men det er noe med å gjøre ferdig ting, og siden jeg har skrevet om de to første bøkene i trilogien, kommer det noen ord om denne også.
![]()
I Hudløs himmel starter vi med at Tora bor på Breiland, går på skole og er gravid. Jeg kjenner at det er vanskelig å svelge, at hun ikke konfronterer faren til barnet, stefaren Henrik med denne graviditeten. Ikke søker hun støtte i moren heller. I grevens tid aborterer Tora tilfeldigvis fosteret, alene på hybelen sin. Hun var kommet langt på vei, for hun beskriver barnet der det ligger i blodpølen på gulvet. Hun klarer å begrave barnet, og et par dager etterpå er hun på skolen igjen. Så kommer påsken og hun reiser tilbake til øyen hvor hun omsider tar til motmæle mot Henrik, uten å si noe om barnet.
Nå får også tante Rakel vite hva Henrik har gjort med Tora i alle år, og hva det resulterte i.
Etter at tante Rakel dør i en drukningsulykke som Henrik kunne, eller ikke kunne avverget, blir Henrik en helt annen person. Tora, som har det samme lange, røde håret som tante Rakel, går rundt å tror hun er henne, mens Henrik har blitt en redd, liten mann.
Den ytre handlingen er enkel, men det er Toras tanker og følelsesliv som gjør dette til en sterk bok. Det lyriske språket, og kulissene handlingen utspiller seg i, gjør at det er mindre villig å stille spørsmål ved hvorfor ting blir gjort og sagt. Henrik fikk vel den verste straffen en kan tenke seg, å måtte angrende leve med seg selv, uten å få gjøre opp for sine synder. Når det er sagt, syntes jeg ikke noe om slutten på denne serien. Handlingen smuldret liksom bare opp med noen ord om at Tora var Henrik.
Huset med den blinde glassveranda tok meg med storm, den ga jeg en 6`er.
Det stumme rommet ga jeg en 5`er, mens
Hudløs himmel må nøye seg med en 4`er.
Alle tre lydbøkene jeg har lånt på biblioteket har vært innlest av Marit Adeleide Andreassen. Hun har en fantastisk stemme, som passer utrolig godt til dette nordnorske miljøet. Håper på å høre mer av henne.
Nå får også tante Rakel vite hva Henrik har gjort med Tora i alle år, og hva det resulterte i.
Etter at tante Rakel dør i en drukningsulykke som Henrik kunne, eller ikke kunne avverget, blir Henrik en helt annen person. Tora, som har det samme lange, røde håret som tante Rakel, går rundt å tror hun er henne, mens Henrik har blitt en redd, liten mann.
Den ytre handlingen er enkel, men det er Toras tanker og følelsesliv som gjør dette til en sterk bok. Det lyriske språket, og kulissene handlingen utspiller seg i, gjør at det er mindre villig å stille spørsmål ved hvorfor ting blir gjort og sagt. Henrik fikk vel den verste straffen en kan tenke seg, å måtte angrende leve med seg selv, uten å få gjøre opp for sine synder. Når det er sagt, syntes jeg ikke noe om slutten på denne serien. Handlingen smuldret liksom bare opp med noen ord om at Tora var Henrik.
Huset med den blinde glassveranda tok meg med storm, den ga jeg en 6`er.
Det stumme rommet ga jeg en 5`er, mens
Hudløs himmel må nøye seg med en 4`er.
Alle tre lydbøkene jeg har lånt på biblioteket har vært innlest av Marit Adeleide Andreassen. Hun har en fantastisk stemme, som passer utrolig godt til dette nordnorske miljøet. Håper på å høre mer av henne.