Vekten av snøkrystaller av Thorvald Steen

Thorvald Steen er en Oslogutt født i 1954. Han er en av 33 statsstipendiater vi har i Norge og har en betydelig utgivelse av dikt, esseyer, skuespill, barnebøker, noveller og romaner. Han har blitt hyllet og hedret og er oversatt til 22 språk. Hvordan dette navnet har kunnet unngå min oppmerksomhet skjønner jeg ikke. Det var på bloggen Jeg leser, jeg først ble kjent med forfatteren. Hun skrev om hans siste bok, men siden det var bok nummer tre i en trilogi, valgte jeg å begynne med den første av de tre Vekten av snøkrystaller.

Drømmen hans er å bli en stor skihopper. Det er vinteren 1970, og den fjorten år gamle gutten setter utfor hoppbakken i håp om ny personlig rekord. Beina svikter idet han forlater hoppkanten, og han faller stygt. Legen konkluderer med at han lider av en uhelbredelig sykdom og at bare ett skihopp til kan være livsfarlig. Skal gutten fortelle foreldrene hva legen har sagt, eller skal han holde det hemmelig for å få sveve en siste gang? Hjemme er det som om mor mer og mer lever i sin egen verden og far forsøker å glatte over noe.

Plutselig var stuen tom, og selv om jeg satt med nesen dypt nede i en krim, måtte jeg benytte anledningen til å høre lydbok. "Jeg får vel sette på den dere lydboken da", tenkte jeg og begynte å hakke mandler mens jeg lyttet. Det tok ikke lang tid før jeg satte meg ned i sofaen, og var oppslukt av det jeg hørte. Oppvekstromaner er ikke min favoritt, men Steen sin historie om gutten som fikk hoppdrømmen sin knust fengslet meg til de grader.

Dette er en sår historie om å være usynlig. Fjortenåringen har foreldre som har så nok med sitt eget, at de ikke ser ham. Han er en stille og høflig gutt som stiller seg selv mange spørsmål om hva som skjer i livet i familien, men han krever ingen svar av foreldrene. Kjærligheten til hopp gjennomsyrer romanen og gir gutten en integritet og mulighet for selvhevdelse han ikke hadde hatt uten denne lidenskapen.
Måten han strever med å takle nyheten om sykdommen som kommer til å endre livet hans er hjerteskjærende. Ting skjer i familien som gjør at han blir helt alene med disse kvalene, og måten faren stenger ham ute på er forferdelig å lese om.
Vekten av snøkrystaller gjorde sterkt inntrykk på meg, og jeg ser frem til å høre forfatteren lese den neste boken i trilogien Det lengste svevet, som har handling 20 år etter.