 |
| Ville vise dere de to små skjønne bokhyllene jeg fikk til bursdagen |
Boken kom ut i 2013 og "alle" skrev om den. Av en eller annen grunn valgte jeg den bort, men når den sikret seg en plass blant de nominerte til Bokbloggerprisen, bestilte jeg den på biblioteket. Jeg fikk plass nummer 202 i køen, så nå et halvt år senere kunne jeg endelig hente den. Jeg vil ikke være med å bidra til de lange bibliotekskøene, så andre bøker blir lagt tilside, sånn at De usynlige kan leveres tilbake etter en helg hjemme hos meg. Jeg ser at den skal "samleses" i juli, men man får lese den når man så vidt har den innenfor dørene.
Siden det er så mange som har skrevet om boken nøyer jeg meg denne gangen med å dele et par smakebiter. Det er uendelig mange å ta av, for boken er nydelig, så til dere som ennå ikke har lest den: gjør det!
De voksnes ansikter er skåret i stein. De hvisker og skuler og gjør forsøk på å le, gjennomskuer sitt eget teater og blir alvorlige igjen, for vel har husene på Barrøy stått til nå, men det er ikke bevis på noe annet enn gårsdagen, og en gang sto det hus i Karvika, det gjør det ikke lenger.
Ingrid er ute og går på isen:
Hun har sett isen bli tykkere og tryggere, hun har slått hull på den med stein, hun har stjålet en av farens økser og hogd i den, hun har ålt seg en favn etter den andre utover, og det som ikke kan knuses, kan man gå på.
Nå går hun i søvne over til Moltholmen, som også ligner en sky på himmelen, og sitter i snøen og hiver etter pusten, før hun oppdager at det ikke er tryggere på land enn på isen. Hun lister seg utpå igjen og balanserer tilbake, det er ikke en lyd i verden, ingen vind, ingen fugl, ikke engang hav.
Min søndag er preget av 7-fjellsturen som går av stabelen i dag. Jeg kjørte mann og yngste barn til starten ved Lyderhorn klokken 5:30 i morges, og skal ta meg en tur til en av de 7 toppene for å heie dem videre. Håper også du har en fin søndag!
ta gjerne turen innom
Flukten fra virkeligheten,
der er det masse bra
lesestoff å bli
tipset om.