Mitt første møte med Sara Stridsbergs bøker var så pass dårlig, at jeg så meg nødt til å lese en bok til av henne. Jeg har forstått at mange er fascinert av skrivestilen hennes, og en roman viser nok denne tydeligere enn skuespillet Medealand som jeg leste først.
![]()
Dette sier forlaget om romanen:
Lo og hennes far gjør nattlige utflukter i en gammel Jaguar gjennom de brennende skogene i en ukjent europeisk by. Lo er en drøm og et speil der også andre skjebner kan skimtes. Dolores Haze er på ferd ut av Vladimir Nabokovs Lolita-roman mot barselsengens død i Alaska. I Jardin des Plantes i Paris vil en vitenskapsmann lære en fanget hunnape å tegne. En ukjent mor kjører omkring på de opplyste motorveienes sirkler utenfor byene.
Dette er mer en kapitulasjon enn en bokomtale, for jeg har bare de første 82 sidene (+ de siste 2) å bygge min uttalelse på. Jeg begynte lesingen med stor tro på at jeg skulle like denne boken, men med en slengtanke tilbake på Medealand og hvordan den var skrevet. Jeg kan godt lese historier med et språk som vandrer, er filosofisk og malerisk og ikke akkurat gir meg handlingen i klar tekst. Denne gangen måtte jeg gi tapt, for jeg klarte ikke skille fra hverandre de forskjellige handlingene. Det jeg hadde lest frem til min overgivelse verken sa, eller ga meg noe. Det er sikkert ikke riktig å gi boken terningkast, siden det nok er meg som ikke har forstått hva det går i, men i denne sammenheng er terningkastet og omtalen et "note to self": ikke anbefal!
Ble du nysgjerrig på forfatteren etter å ha lest dette, ta en titt på bloggere som har et mye bedre forhold til boken: Den har jeg lest, Bokstavelig talt og Moshonista
Lo og hennes far gjør nattlige utflukter i en gammel Jaguar gjennom de brennende skogene i en ukjent europeisk by. Lo er en drøm og et speil der også andre skjebner kan skimtes. Dolores Haze er på ferd ut av Vladimir Nabokovs Lolita-roman mot barselsengens død i Alaska. I Jardin des Plantes i Paris vil en vitenskapsmann lære en fanget hunnape å tegne. En ukjent mor kjører omkring på de opplyste motorveienes sirkler utenfor byene.
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2010/på norsk 2011
Sider: 283
Kilde: Biblioteket
Inspiratør: Marianne
Dette er mer en kapitulasjon enn en bokomtale, for jeg har bare de første 82 sidene (+ de siste 2) å bygge min uttalelse på. Jeg begynte lesingen med stor tro på at jeg skulle like denne boken, men med en slengtanke tilbake på Medealand og hvordan den var skrevet. Jeg kan godt lese historier med et språk som vandrer, er filosofisk og malerisk og ikke akkurat gir meg handlingen i klar tekst. Denne gangen måtte jeg gi tapt, for jeg klarte ikke skille fra hverandre de forskjellige handlingene. Det jeg hadde lest frem til min overgivelse verken sa, eller ga meg noe. Det er sikkert ikke riktig å gi boken terningkast, siden det nok er meg som ikke har forstått hva det går i, men i denne sammenheng er terningkastet og omtalen et "note to self": ikke anbefal!
Ble du nysgjerrig på forfatteren etter å ha lest dette, ta en titt på bloggere som har et mye bedre forhold til boken: Den har jeg lest, Bokstavelig talt og Moshonista