De usynlige av Roy Jacobsen - nominert til Bokbloggerprisen

Bokbloggere skal i juli drive samlesing av De usynlige, som er en av tre bøker nominert til Bokbloggerprisen i klassen roman/krim. Jeg hadde ikke tenkt å lese boken, men nominasjonen ga meg heldigvis sparket bak jeg trengte - for dette var en fantastisk historie!

Når historien starter er Ingrid 3 år, hun bor på en øy sammen med mor, far, bestefar og tante Barbro som ikke er helt som hun skal i hodet. Øyen er liten, og det er hardt arbeid og fars lofotfiske som gjør at de får det til å gå rundt. Dette er ikke en bok om slit og sult, ei heller om mangler og ensomhet, men en ettertenksom beretning om livet på lille Barrøy, ytterst i havgapet nord i Norge.
Historien er ikke kun skrevet fra Ingrids synsvinkel, men handler om hele familien, om de usynlige reglene som får oss til å gjøre det vi gjør.
Noe som gjorde inntrykk på meg var beretningen om hvordan jentene ikke fikk en stol å sitte på i generasjonen før Hans som nå er matfar på gården. Da sto kvinnfolka ved bordet og spiste. Svigermor fikk sin egen stol å sitte på, først når hun hadde født sin første sønn.

Mange små hendelser er flettet inn i denne beretningen som gjør den levende og spennende å lese. Språket er av en annen verden, lyrisk som det vakreste dikt, men jordnært og folkelig med nok driv til å gjøre boken til en "sidevender". Denne boken gjorde godt å lese, og jeg forstår godt hvorfor så mange bokelskere har nominert denne til Bokbloggerprisen. Jeg brukte en lang, lat lørdag på å lese denne boken, og en bedre måte å tilbringe en fridag i solen finnes ikke.
På bloggen Artemisia finner du en fin omtale, og en liste over mange flere omtaler. Jeg sier som Anita, bøker som denne skrives det ikke mange av!