Da jeg hørte at boken til John Green skulle bli film, begynte jeg med en gang å glede meg, men da den hadde premiere i Norge satt jeg på flyet til London. Planen var å se den der, men der hadde den premiere en uke senere. Etter 3-4 forsøk, benyttet jeg meg av et plutselig og uforutsett hull i timeplanen i dag, og kom meg avgårde.
Lett stresset siden sommerruter på bussene gjorde at halve Åsane skulle på min forsinkede buss, løp jeg inn på kinoen i siste liten. Siden jeg hadde lest boken kom jeg forberedt til kinoen, med et lommetørke av størrelse XL i lommen. Det var jeg glad for, for det ble flittig brukt.
Boken/filmen handler altså om Augustus og Hazel som møtes i en kreftstøttegruppe for ungdommer. De utfordrer hverandre til å lese en bok fra den andre, og Hazels bok provoserer Augustus fordi den har en veldig åpen slutt. Han kontakter forfatteren, hvorpå Hazel mottar en invitasjon til å møte ham.
Dette er en nydelig historie om livet og hva vi tenker at folk skal synes om oss. Ungdommene er reflekterte, og har gode samtaler med visdom som det bare er å ta til seg. Selv om dette er en film som krever sine tårer, er det ikke en søt sippefilm.
John Green har skrevet mye for ungdom, og mange vil nok gå å se filmen fordi de liker forfatteren. Det kan virke som et tungt tema dette her, men her spilles det på et spekter av følelser, og det er mye latter også. Sammenligne bok og film? Som oftest blir jeg skuffet over filmen, men denne gangen var filmen helt på høyde med boken. Skuespillerne passet utrolig godt til rollene sine, og det er ikke fritt for at jeg forelsket meg i forelskelsen deres.
Nå gleder jeg meg til å lese John Greens Papirbyer, den er med i kofferten, men Sondre skal få lese den først.
 |
| Sånn ser lydboken ut, hvis du får lyst å høre den |