Tschick Adjø, Berlin! av Wolfgang Herrndorf

Det var Bokofilia Anne som skrev om boken for en ukes tid siden, og siden biblioteket samarbeidet gikk det ikke lang tid før jeg hadde boken i hende.

Forlaget forteller:
To gutter. En stjålet Lada. En reise full av omveier i et ukjent Tyskland. Mor er på avrusningsklinikken, far er på «forretningsreise» med sekretæren sin. Mike Klingenberg skal derfor tilbringe sommerferien alene i familiens villa. Men så dukker Tschick opp. Tschick, som egentlig heter Andrej Tschichatshow, bor i utkanten av Berlin og har på et eller annet vis kommet seg  gjennom ungdomskolen og til videregående. Han er ikke akkurat et prakteksemplar på god integrering.
Nå står han foran Mike med en stjålet bil for hånden. Med dette begynner en uforglemmelig reise i stjålet bil uten kart og kompass gjennom den sommervarme tyske landsbygda.


Tschick kom ut i Tyskland i 2010 og forelå på norsk i fjor. Den har solgt som varmt hvetebrød og høstet flotte anmeldelser også i Norge da den kom ut. Den blir sammenlignet med 100-åringen som hoppet ut av vinduet og forsvant, så jeg var spent på om tyskerne klarte å slå svenskenes bløte humor.
Sjangeren er ikke den jeg er mest komfortabel med, men jeg har lest flere av humorbøkene som har kommet ut, både Ove og Mormor og 100- åringen også, men den eneste som virkelig har fått meg til å le er den norske Mannen som ikke ville hjem av Roger Pihl.
Dette er en historie om to ungdommer som sliter med å føle seg akseptert i klassen. Tschick er den mystiske nye eleven, "russeren" som kommer på skolen stinkende av alkohol. Mike er den usynlige gørrkjedelige gutten som er forelsket i klassens fineste jente. Moren til Mike fremstår som en artig skrue, men sliter med alkohol så hun må stadig vekk på avrusing. Faren er en vag karakter, som er lite tilstede i livet til Mike, og når han presterer å reise på ferie i det sommerferien starter og moren blir sendt på avrusing, er det duket for eventyr. Tschick har gått i klassen til Mike noen måneder, men de kjenner ikke hverandre. Når han stopper utenfor Mikes hus etter faren har reist, og vil ha ham med på tur, klarer han ikke å la vær å gå inn i bilen.
Den ytre handlingen er selvfølgelig roadtrippen deres, hvor mange mulige, og umulige hendelser oppstår. Målet for, og meningen med turen er litt vag men utfordringene to 16 åringer har med å kjøre på biltur er mer enn nok til å skrive bok om.

Tschick Adjø, Berlin! er morsom, den er lettlest og vanskelig å legge fra seg, så takket være en regnfull søndag i Bergen leste jeg den på en dag. Vennskapet mellom guttene utvikles etter hvert, og jeg blir fort kjent med personlighetene deres. Spesielt godt likte jeg stemningen og følelsene ved deres møte med Isa, som de traff på en søppeldynge mens de leitet etter en slange til å stjele bensin med.