Da jeg var på DnS i dag for å sikre meg noen billetter til oppsetningen neste vinter, syntes julenissen at jeg hadde fortjent cd`en de har spilt inn, så den ble med hjem. Jeg hadde tenkt å pakke den pent inn og legge den under treet, men plutselig lå den og surret på spilleren.
Selv om jeg har sett stykket tre ganger i høst, er det ikke fritt for at klumpen i halsen var tilbake sammen med en våt øyekrok, under den siste sangen.
Hellemyrsfolket er fire bøker skrevet av Amalie Skram på slutten av 1800-tallet, og står som det mest naturalistiske verket i norsk litteraturhistorie. Den er samfunnskritisk og et sterkt rop etter kvinners frigjøring. Jeg har lest den og hørt flere foredrag om både Amalie og om Hellemyrsfolket, det som fascinerte meg mest var Gunnar Staalesens foredrag hvor han trakk sammenligninger mellom Amalies liv og handlingen i Hellemyrsfolket.
Favorittsangen min er en av de lystigste, Sol over Bergen. Sangen hører hjemme i tredje bok S.G.Myre som befinner seg mot slutten av første akt hvor Sivert virkelig er på høyden. Hadde det vært opp til meg hadde vi byttet ut Nystemten med denne her, som "nasjonalsang" i Bergen. Et utdrag fra slutten av sangen:
Det er sol over Bergen bare glade fjes, vi har seilt over havet fra Nordnes
Vi skal feste og feire at vi har dagen fri, en spassertur den gjør meg alltid blid.
Hurra for vår by så fager og ny, no kan Ulriken bare dette ned
det er sol over Bergen, alltid ren og ny, jeg skal love det regner ikke mer
Hellemyrsfolket er langt fra noe "festlig" litteratur, i andre akt som er viet den siste av de fire bøkene Afkom, har Sivert og Petra vært gift i 20 år. Sivert driver det ene foretaket etter det andre ad undas, og både han og Petra sliter seg ihjel for å få endene til å møtes. Hun er fremstilt som en ond kjerring, både mot sin mann og sine barn. Petra brøler til Sivert:
Du e sjuk
Svak og sjuk
Hellemyren lever i ditt blod
Den smitter oss,
den splitter oss,
ungene, di ligner småfylla no
Amalie Skram skrev de første tre bøkene med et års mellomrom. Muligens hun egentlig så seg ferdig, men det er i den fjerde og siste boken Afkom, som kom 9 år senere, hun viser oss sin sterke side. Det er Sivert og Petras eldste jente Sofie, som gir oss håpet for fremtiden, når hun etter noen år tar med seg sine barn og forlater sitt tvangsekteskap. I avslutningsscenen tar hun et oppgjør med sin mor med den utrolig sterke Fies sang.
En liten strofe:
Slutt å skyld på andre,
slutt å alltid klandre
Arvesynd og skjebnetro og mørkemenns motiv.
Hva du enn må mene
går jeg nå alene,
jeg har tatt mitt valg, jeg må leve mitt liv!
Hatten av og dype bukk for både Julian Berntzen som har skrevet musikken og Gunnar Staalesen som har tilrettelagt tekstene til Amalie Skram for musikal. Herbjørg Kråkevik, Kjersti Eldvik og Andre Søfteland imponerte alle med sine stemmer, men det var Idun Vik som spilte Sofie som overrasket meg mest. Kanskje er det sluttscenen i seg selv, jeg finner så bra men stemmen til Idun Vik har all den kraft som skal til for å dra det hele i land.
Det er så godt å vite at jeg kan spille noen av sangene eller hele musikalen, når jeg måtte ønske. Denne cd`en må være perfekt for de som kjenner Hellemyrsfolket, og river seg i håret over at de ikke kom seg til Bergen og DnS denne vinteren :)
Her skrev jeg om stykket etter jeg hadde vært og sett det første gang.
Du kan lese litt om Gunnar Staalesens foredrag om Amalie og Hellemyrsfolket her.