Reven og Grisungen kjenner du vel fra før? Bjørn Rørvik og Per Dybvig sin serie om disse to vennene ser ut til å være oppe i elleve bøker. Nisseforeningen er den jeg har lest flest ganger, og både jeg og barna humrer like mye hver gang.
![]()
Dette står å lese bakpå boken:
Denne gang havner Reven og Grisungen midt oppe i dåsemiklenes julefeiring, og får overvære den tradisjonelle overrekkelsen av kake til selveste Julefuten. Hver dag i hele desember kommer Julefuten ut av skogen, og henter kaken dåsemiklene har satt frem. De blir veldig nysgjerrige på hvem denne Julefuten kan være, og de bestemmer seg for å følge etter ham. Sporene fører gjennom skogen og rett til fjompenissen Papps hule. Er Julefuten venn av Papp? Eller finnes det en annen forklaring?
Bøkene om Reven og Grisungen inneholder mye god humor for voksne, noe som gjør det lett å si ja hvis et barn ber om å få lest boken for ørtende gang. Julefuten skuffet ikke, selv om forventningene mine var høye før jeg begynte å lese.
Sånn kan det gå når de tramper rett inn i dåsemiklenes vinterkvarter. Ikke lenge før hadde de diskutert hvorfor snøen hadde dumper, uten å bli enig, og nå fikk de det på det rene.
- Hjelp, takras! ropte det. - Fram med kakespadene!
Kakespader og teskjeer kastet snø opp i været, og Grisungen syntes han kunne se litt av en pappeske. En forskrekket dåsemikkel stakk hodet opp.
- Det er en gris på taket, pappa! ropte hun.
I neste øyeblikk kom Dåsemikkelsjefen tittende fram.
- Kan dere ikke lese? freste han. - All ferdsel forbudt i vinterhalvåret. Smågnagerleir!
Den dirrende labben pekte mot et skilt. "FREDET OMRÅDE", sto det.
Julefuten er en del av dåsemiklenes juletradisjon. Som en adventskalender dukker han opp til samme tid hver dag i hele desember og krever å få servert en julekake. Forferdelige ting kan skje hvis han ikke får kaken han har bestilt. Reven og Grisungen følger etter sporene til Julefuten og som alltid når disse to blander seg opp i ting de egentlig ikke har noe med, så begynner ting å skje.
Denne romanen for barn er full av herlige tegninger. Jeg elsker streken til Per Dybvig, som med enkle (ser det ut til) grep, får frem en hel masse følelser i illustrasjonene sine. Historien har en fin oppbygging og en herlig slutt. Det tok meg en liten halvtime å lese den, med innlevelse og tankestopp. Helt til sist får vi til og med oppskriften på Dåsemikkelbakerens rullekake.
Denne gang havner Reven og Grisungen midt oppe i dåsemiklenes julefeiring, og får overvære den tradisjonelle overrekkelsen av kake til selveste Julefuten. Hver dag i hele desember kommer Julefuten ut av skogen, og henter kaken dåsemiklene har satt frem. De blir veldig nysgjerrige på hvem denne Julefuten kan være, og de bestemmer seg for å følge etter ham. Sporene fører gjennom skogen og rett til fjompenissen Papps hule. Er Julefuten venn av Papp? Eller finnes det en annen forklaring?
Forlag: Cappelen Damm
Sider: 64 Utgitt: 2014
Kilde: Leseeksemplar
Bøkene om Reven og Grisungen inneholder mye god humor for voksne, noe som gjør det lett å si ja hvis et barn ber om å få lest boken for ørtende gang. Julefuten skuffet ikke, selv om forventningene mine var høye før jeg begynte å lese.
Sånn kan det gå når de tramper rett inn i dåsemiklenes vinterkvarter. Ikke lenge før hadde de diskutert hvorfor snøen hadde dumper, uten å bli enig, og nå fikk de det på det rene.
Kakespader og teskjeer kastet snø opp i været, og Grisungen syntes han kunne se litt av en pappeske. En forskrekket dåsemikkel stakk hodet opp.
- Det er en gris på taket, pappa! ropte hun.
I neste øyeblikk kom Dåsemikkelsjefen tittende fram.
- Kan dere ikke lese? freste han. - All ferdsel forbudt i vinterhalvåret. Smågnagerleir!
Den dirrende labben pekte mot et skilt. "FREDET OMRÅDE", sto det.
Julefuten er en del av dåsemiklenes juletradisjon. Som en adventskalender dukker han opp til samme tid hver dag i hele desember og krever å få servert en julekake. Forferdelige ting kan skje hvis han ikke får kaken han har bestilt. Reven og Grisungen følger etter sporene til Julefuten og som alltid når disse to blander seg opp i ting de egentlig ikke har noe med, så begynner ting å skje.
Denne romanen for barn er full av herlige tegninger. Jeg elsker streken til Per Dybvig, som med enkle (ser det ut til) grep, får frem en hel masse følelser i illustrasjonene sine. Historien har en fin oppbygging og en herlig slutt. Det tok meg en liten halvtime å lese den, med innlevelse og tankestopp. Helt til sist får vi til og med oppskriften på Dåsemikkelbakerens rullekake.
Boken anbefales til barn fra 3 år og oppover!
Fredelig omdår!