Sonettkransene heter Det lir mot kveld og Kristinas reise. De er gitt ut i en skjønn liten bok, som ga meg herlige vårfornemmelser. Jeg er på gyngende grunn når det gjelder dikt, men forfatteren har skrevet noen aldeles nydelige romaner som jeg elsker, og i disse sonettene kjente jeg igjen den herlige stemmen hennes.
![]()
Sånn beskriver forlaget diktene:
Sonettkransen er kanskje lyrikkens mest krevende form. Den består av fjorten sonetter som flettes sammen ved at hver sistelinje i én sonett skal være åpningslinjen i den neste. Til slutt kommer den femtende sonetten, som består av alle disse fjorten første- og sistelinjene. Denne siste, mestersonetten, kan derfor leses som et slags resymé av hele kransen.
I denne boken har Margaret Skjelbred ikke bare skrevet én, men to sonettkranser. «Det lir mot kveld» er en krans som beveger seg gjennom årstidene, men også gjennom livet, mens «Kristinas reise» tar for seg historien om den norske prinsessen Kristina fra Tunsberg som ble giftet bort til en spansk kongebror i 1258.
Margaret Skjelbred har rørt meg dypt før, spesielt med romanene Du skal elske lyset og Andrea D. I kveld var jeg alene hjemme, med fyr på peisen, stearinlys og te i koppen. Den stemningen jeg følte på da jeg leste disse to sonettene var formidabel.
Sonettkranser handler om rim og rytme, og det var akkurat det som rev meg vekk fra virkeligheten for en stakkars stund. I innledningen forteller forfatteren om denne formen å skrive dikt på, og kaller sonettkransen for "lyrikkens fine frøken". Hun byr også på seg selv når hun forteller om skriveprosessen. Denne gode starten gjorde meg i stand til å glede meg over det jeg leste når jeg begynte på sonettkransene.
Kristinas reise ble en ekstra godbit for meg som er glad i norsk historie. Dette er nemlig selveste eventyrprinsessen Kristina, datter til Håkon Håkonsson og storesøster til Magnus Lagabøte. Kristina ble født i Bergen i 1234 og fraktet til Spania for å giftes med en spansk kongebror.
Sonettkransen er kanskje lyrikkens mest krevende form. Den består av fjorten sonetter som flettes sammen ved at hver sistelinje i én sonett skal være åpningslinjen i den neste. Til slutt kommer den femtende sonetten, som består av alle disse fjorten første- og sistelinjene. Denne siste, mestersonetten, kan derfor leses som et slags resymé av hele kransen.
I denne boken har Margaret Skjelbred ikke bare skrevet én, men to sonettkranser. «Det lir mot kveld» er en krans som beveger seg gjennom årstidene, men også gjennom livet, mens «Kristinas reise» tar for seg historien om den norske prinsessen Kristina fra Tunsberg som ble giftet bort til en spansk kongebror i 1258.
Margaret Skjelbred har rørt meg dypt før, spesielt med romanene Du skal elske lyset og Andrea D. I kveld var jeg alene hjemme, med fyr på peisen, stearinlys og te i koppen. Den stemningen jeg følte på da jeg leste disse to sonettene var formidabel.
Sonettkranser handler om rim og rytme, og det var akkurat det som rev meg vekk fra virkeligheten for en stakkars stund. I innledningen forteller forfatteren om denne formen å skrive dikt på, og kaller sonettkransen for "lyrikkens fine frøken". Hun byr også på seg selv når hun forteller om skriveprosessen. Denne gode starten gjorde meg i stand til å glede meg over det jeg leste når jeg begynte på sonettkransene.
Kristinas reise ble en ekstra godbit for meg som er glad i norsk historie. Dette er nemlig selveste eventyrprinsessen Kristina, datter til Håkon Håkonsson og storesøster til Magnus Lagabøte. Kristina ble født i Bergen i 1234 og fraktet til Spania for å giftes med en spansk kongebror.
Ta deg tid, jakt på stemningen og nyt disse diktene!
Forlag: Tiden
Utgitt: 2014
Sjanger: Lyrikk
Kilde: Leseeksemplar