Neste bok i hyllen min var romanen Christen Krogh debuterte med i fjor. Forventningene var ikke så høye, siden forfatteren var helt ukjent for meg, og jeg ikke hadde lest en eneste omtale av boken, så gleden var desto større siden boken var så bra som den var. Anbefales!
![]()
Forlaget om handlingen:
Jonas Korsmo er sønn av en kjent språkforsker ved Universitetet i Oslo. Jonas får en kveld en uventet telefon fra faren som han ikke har hatt kontakt med på over 10 år.
Faren har noe viktig å fortelle, men Jonas avviser ham, noe som skal vise seg å få fatale konsekvenser. Senere samme morgen blir han kontaktet av politiet, og får fortalt at faren er funnet drept i leiligheten sin, kort tid etter samtalen med sønnen.
Jonas blir gjennom dødsfallet tvunget til å konfrontere fortiden.
Det viser seg at Frank Korsmo har funnet en særegen steintavle, med kileskrift. Flere parter er interessert i steinen, og et kappløp settes i gang.
Historien starter med et mord, og siden spørsmålet om hvem morderen er preger handlingen, så er dette en kriminal fortelling. Handlingen omfatter ikke en mengde hardt arbeid fra etterforskere, selv om etterforsker Wilhelm Fuglesang og kollegene hans har sin rolle i historien.
Boken er et finmasket flettverk av forskjellige handlinger. I nåtid følger vi Jonas og hushjelpen Maria når de forsøker å finne ut hvor den døde faren til Jonas kan ha gjemt den verdifulle steintavlen. Vi tar også del i politiets arbeid med å finne Frank Korsmos morder. I tillegg tas vi med tilbake ti år, når Jonas var ung student og kjæreste med Eva, og får på denne måten innblikk i hendelser som ligger til grunn for det som skjer i nåtid. Ikke nok med det, for å lære steintavlens opprinnelse tas vi med helt tilbake til år 323 f.Kr. Handlingen var logisk og ryddig, og de mange trådene bidro kun til å få opp spenningen i romanen.
Det prof.dr.philos. Korsmo var på jakt etter, var et glemt skriftspråk fra Babylon. Dette er jo selvfølgelig eventyrlig spennende, men det som gjør dette til noe mer enn en jakt på en skatt, er påvirkningen arbeidet hans har hatt og fremdeles har på sønnen Jonas. Når han i nåtid begynner å leite etter steintavlen for å finne ut hvem som har drept faren, finner han samtidig ut mye om hvorfor far oppførte seg sånn som han gjorde, og hvorfor barndommen til Jonas ble sånn som den ble.
Hallo! Det er politiet. Er det noen her? sa han igjen, høyt.
Døråpningen til venstre vendte inn i stuen. Lyset var på, men rommet var tomt. Neste dør ledet inn til et arbeidsværelse. Store bokhyller kledde tre av veggene, en mahognipult vendte inn mot den fjerde. På gulvet lå det en mann.
Han hadde bøker over seg, som om han hadde grepet fatt i ord og bokstaver da han falt. Den ene armen strukket ut fra kroppen, den andre halvt over brystet. Oppover armen var det våte, mørke flekker av blod.
Lesingen ble etterhvert veldig spennende, mot slutten så dramatisk at boken ble umulig å legge fra seg. Det var interessant å lese om kileskrift, og forskningen som Korsmo hadde drevet på hvordan en kan få mennesker til å gjøre det en vil ved å manipulere følelsene deres. Dette var godt flettet inn i handlingen, og føltes aldri belærende eller oppstykkende, slik det av og til gjør.
Karakteroppbyggingen skjer litt umerkelig. En blir godt kjent med personene som er med, uten at en må gjennom en lang "blir kjent" fase.
Plott og tematikk var original på sitt vis, og de nye betraktningene gjorde at oppmerksomheten min ble holdt fast fra første til siste side.
Jonas Korsmo er sønn av en kjent språkforsker ved Universitetet i Oslo. Jonas får en kveld en uventet telefon fra faren som han ikke har hatt kontakt med på over 10 år.
Faren har noe viktig å fortelle, men Jonas avviser ham, noe som skal vise seg å få fatale konsekvenser. Senere samme morgen blir han kontaktet av politiet, og får fortalt at faren er funnet drept i leiligheten sin, kort tid etter samtalen med sønnen.
Jonas blir gjennom dødsfallet tvunget til å konfrontere fortiden.
Det viser seg at Frank Korsmo har funnet en særegen steintavle, med kileskrift. Flere parter er interessert i steinen, og et kappløp settes i gang.
Historien starter med et mord, og siden spørsmålet om hvem morderen er preger handlingen, så er dette en kriminal fortelling. Handlingen omfatter ikke en mengde hardt arbeid fra etterforskere, selv om etterforsker Wilhelm Fuglesang og kollegene hans har sin rolle i historien.
Boken er et finmasket flettverk av forskjellige handlinger. I nåtid følger vi Jonas og hushjelpen Maria når de forsøker å finne ut hvor den døde faren til Jonas kan ha gjemt den verdifulle steintavlen. Vi tar også del i politiets arbeid med å finne Frank Korsmos morder. I tillegg tas vi med tilbake ti år, når Jonas var ung student og kjæreste med Eva, og får på denne måten innblikk i hendelser som ligger til grunn for det som skjer i nåtid. Ikke nok med det, for å lære steintavlens opprinnelse tas vi med helt tilbake til år 323 f.Kr. Handlingen var logisk og ryddig, og de mange trådene bidro kun til å få opp spenningen i romanen.
Det prof.dr.philos. Korsmo var på jakt etter, var et glemt skriftspråk fra Babylon. Dette er jo selvfølgelig eventyrlig spennende, men det som gjør dette til noe mer enn en jakt på en skatt, er påvirkningen arbeidet hans har hatt og fremdeles har på sønnen Jonas. Når han i nåtid begynner å leite etter steintavlen for å finne ut hvem som har drept faren, finner han samtidig ut mye om hvorfor far oppførte seg sånn som han gjorde, og hvorfor barndommen til Jonas ble sånn som den ble.
Hallo! Det er politiet. Er det noen her? sa han igjen, høyt.
Døråpningen til venstre vendte inn i stuen. Lyset var på, men rommet var tomt. Neste dør ledet inn til et arbeidsværelse. Store bokhyller kledde tre av veggene, en mahognipult vendte inn mot den fjerde. På gulvet lå det en mann.
Han hadde bøker over seg, som om han hadde grepet fatt i ord og bokstaver da han falt. Den ene armen strukket ut fra kroppen, den andre halvt over brystet. Oppover armen var det våte, mørke flekker av blod.
Lesingen ble etterhvert veldig spennende, mot slutten så dramatisk at boken ble umulig å legge fra seg. Det var interessant å lese om kileskrift, og forskningen som Korsmo hadde drevet på hvordan en kan få mennesker til å gjøre det en vil ved å manipulere følelsene deres. Dette var godt flettet inn i handlingen, og føltes aldri belærende eller oppstykkende, slik det av og til gjør.
Karakteroppbyggingen skjer litt umerkelig. En blir godt kjent med personene som er med, uten at en må gjennom en lang "blir kjent" fase.
Plott og tematikk var original på sitt vis, og de nye betraktningene gjorde at oppmerksomheten min ble holdt fast fra første til siste side.
Christen Krogh sin debutroman er absolutt velskrevet
og anbefales på det varmeste!
Forlag: Juritzen
Utgitt: 2014
Sider: 385
Kilde: Leseeksemplar