Dikt er noe jeg ikke er god på, så de som dropper innom her på jakt etter en kvalifisert uttalelse, kan bare surfte videre. De diktene jeg har likt har vært URD og Manilahallen, som er dikt med tydelig begynnelse og slutt, og helt tydelig mening og budskap. Jeg har lest flere diktsamlinger denne måneden, både Skjelbred, Østreng og denne her, men jeg merker at jeg må jobbe hardt for at det skal gi meg noe.
![]()
Forlaget forteller:
På sitt unike vis skriver Eli Fossdal Vaage frem formødrenes historie og en felles kvinnelig arv. Diktene beskriver søsterskap på tvers av generasjoner, der en ung kvinne formidler både historisk kvinneliv, en eldre kvinnes stemme og sin egen tilværelse på en gård hun har overtatt, eller muligens trengt seg inn i. Hekla myter rommer like uanstrengt større og mindre refleksjoner, alt ført i et språk som både er likefrem og høystemt på samme tid.
På sitt unike vis skriver Eli Fossdal Vaage frem formødrenes historie og en felles kvinnelig arv. Diktene beskriver søsterskap på tvers av generasjoner, der en ung kvinne formidler både historisk kvinneliv, en eldre kvinnes stemme og sin egen tilværelse på en gård hun har overtatt, eller muligens trengt seg inn i. Hekla myter rommer like uanstrengt større og mindre refleksjoner, alt ført i et språk som både er likefrem og høystemt på samme tid.
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2014
Sjanger: Dikt
Kilde: eBokBib
Hekla myter av Eli Fossdal Vaage er stemt frem av norske bokbloggere som en av seks bøker på langlistens "åpen klasse". Nå gjenstår det å se om den klamrer seg fast til kortlisten, og blir en av de nominerte til Bokbloggerprisen for norske bøker gitt ut i 2014. Jeg lover at om så skjer, skal jeg kjøpe boken, og lese den på nytt.
Jeg kan ikke si annet om boken enn at jeg måtte gi tapt. Den fant ingen klangbunn i meg, og ga meg følgelig ingenting. Etter å ha satt lesingen på pause for å fordype meg i flere gode omtaler om boken, gikk det litt bedre, men fremdeles var det bare et ord her og en vending der som traff meg.
Språket er fint, nynorsken passer glimrende til denne typen dikt men, som om dette er en kjæreste gitt på båten, kan jeg bare si, det er ikke deg det er noe i veien med, det er meg :)
Jeg har mye å lære om diktlesing generelt og dette diktet i særdeleshet. Titt gjerne innom andre som har skrevet om boken: Beathes bokhylle, Artemisias verden, Karin leser, Min bok og maleblogg, Groskros verden, Bentebing
Jeg kan ikke si annet om boken enn at jeg måtte gi tapt. Den fant ingen klangbunn i meg, og ga meg følgelig ingenting. Etter å ha satt lesingen på pause for å fordype meg i flere gode omtaler om boken, gikk det litt bedre, men fremdeles var det bare et ord her og en vending der som traff meg.
Språket er fint, nynorsken passer glimrende til denne typen dikt men, som om dette er en kjæreste gitt på båten, kan jeg bare si, det er ikke deg det er noe i veien med, det er meg :)
Du tid, som lar alt henda
som står fast ved ditt
ved døden
Du tid, av menn
som forsvann til sjøs
av kvinner som gløymde seg bort
som blei liggjande brakke
Du tid, som såg unge døtrer koma
rekande frå fjerne gardar, nakne i halsen
langt på natt
Du tid, utan vit
til å gripa inn
i menneska sine liv
lar oss gravleggja kvarandre
i mørk jord